DKS-LAB utvides i 2022

DKS-LAB utvides i 2022

Det landsdekkende utviklingsprogrammet for visuell kunst i DKS fortsetter med samme modell og flere nye prosjekter. 

Kunstner Johanne Birkeland møtte elever ved videregående skole i 2021, i regi av DKS-LAB i Vestfold og Telemark. Foto: Jon Marius Nilsson
DKS-LAB 2022 - plakat

DKS-LAB er et flerårig samarbeid mellom vertsinstitusjoner, fylkeskommuner, Sparebankstiftelsen DNB og Kulturtanken som skal legge til rette for å gi kunstnere, kunsthåndverkere, designere og arkitekter bedre forutsetninger for å utvikle innhold til DKS-ordningen. Prosjektet har et treårig løp i sin nåværende form fra 2021-23.  

Utvalgte utøvere får anledning til å utvikle og teste prosjekter for og med barn og unge i en residency over minst fem dager, i samspill med et faglig kollegium og med elever i skolen. Samtidig inngår alle vertsinstitusjonene i et nasjonalt nettverk med formålet om å samle og koordinere kompetanse og å styrke interessen for visuell kunst for barn og unge generelt. 

I sitt andre år utvides DKS-LAB med spesialiserte piloter for utøvere innen design og arkitektur, samt en pilot spesielt rettet mot kunstkritikk for barn og unge.  

Interesserte utøvere kan søke direkte til institusjonene i de individuelle fylkene.
Se alle vertsinstitusjoner, søknadslenker og søknadsfrister her.

Gode betingelser for utvikling 

 Det aller viktigste er at vi får på plass et rom der kunstnere kan konsentrere seg om å utvikle prosjekter under gode betingelser, for og med elever i skolen, sier Kyrre Bjørkås, fagansvarlig for visuell kunst i Kulturtanken. 

Et overordnet mål for ordningen er å gi flere barn og unge et kvalitativt suverent møte med visuell kunst, uavhengig av geografi, økonomi og sosial bakgrunn. I tillegg skal ordningen bygge kunstnerisk og institusjonell kompetanse i det frie kunstfeltet.  

Les mer om bakgrunnen for ordningen her. 

Fra Serina Erfjords lab for barnetrinnet i Vestfold og Telemark. Foto: Jon Marius Nilsson
Marius Moestue utforsket utfordringene ved å lage brettspill sammen med grunnskoleelever. Foto Madeleine park

Ifølge Bjørkås har risikoen i utviklingsarbeidet for DKS i for stor grad falt på kunstnerne.
– DKS-LAB ser ut til å kunne bli en del av en bedre løsning fremover, mener han.  

Utøverne kan velge å bruke erfaringene som grunnlag for å sende inn programforslag i DKS-portalen, og potensielt bidra til flere og nye formidlingsmetoder for visuell kunst i DKS. 

Erfaringer fra 2021 

– DKS-LAB 2021 fikk til mye av det vi prøvde på, forteller Bjørkås. 

Ni fylkeskommuner og flere kommuner deltok i 2021, med til sammen 13 små og mellomstore vertsinstitusjoner. I underkant av 50 kunstnere ble engasjert og rundt 40 prosjekter ble testet i skolen. Brorparten av disse er formulert som programforslag i forslagsportalen for skoleåret 2022/23. 

– Det at vi får en plattform for å teste og finne en eller flere måter å kommunisere med barn og unge er kanskje det viktigste vi kan gjøre før vi eventuelt tar med prosjektet videre, sier Sanjey Sureshkumar, en av kunstnerne som deltok. 

– Våre samarbeidspartnere ga oss mye bra input og samtaler som stod i tråd med hvordan vi ville presentere arbeidet vårt og kommunikasjonen som fremdeles er i utvikling med elevene, forteller han.

Kunstnerne Marius Moestue, Camilla Edström Ödemark og Kristine Sandøy under DKS-LAB på Møre og Romsdal kunstsenter. Sandøy fungerte som veileder. Foto: Madeleine Park/MRK

Det å teste ut og utvikle sitt formidlingsopplegg blir løftet som spesielt viktig for et fagområde som ofte ikke er like åpenbart performativt som andre fagområder i DKS-ordningen – som eksempelvis musikk eller scenekunst.    

– Det har vært så viktig å få mulighet til å teste prosjektet! mener kunstner Sarah Gerats.  

– Om man ikke er vant til å undervise, eller selv har barn som går på skole, så vet man egentlig ikke hvordan en vanlig skoletime ser ut. Når man vet hva man skal tenke på, hvordan tid fungerer i en skoleklasse, så er det lett å forholde seg til det, fortsetter hun.

– At man har et team rundt seg som kommer med innspill og tilbakemeldinger er luksus. Jeg fikk en mye bedre forståelse av DKS-opplegget gjennom testlabben. 

Av læringspunkter for 2022 er det særlig en faktor som går igjen blant kunstnerne: De verdsetter og ønsker mer tid med fagfelleskapet som oppstår kunstnerne imellom.  

At man har et team rundt seg som kommer med innspill og tilbakemeldinger er luksus. Jeg fikk en mye bedre forståelse av DKS-opplegget.

Sarah Gerats

Utvidelser i 2022 

Portrett av Anette Therese Pedersen
Anette Therese Pettersen leder arbeidet med Den kritiske skolesekken.

En viktig prioritering for DKS-LAB er at ordningen skal dekke hele landet, og i 2022 er samtlige fylkeskommuner representert. I tillegg utvikles to lab-piloter med utgangspunkt i samme residency-modell, men som er spesielt rettet mot design og arkitektur. Pilotene gjennomføres i samarbeid med ROM for kunst og arkitektur, og flere andre samarbeidspartnere er i ferd med å falle på plass.  

Videre samarbeider ordningen med Kulturtankens stipendiat Anette Therese Pettersen om en lab-pilot med fokus på kunstkritikk. Denne tar utgangspunkt i erfaringene fra kritikkverkstedet Den kritiske skolesekken, et samarbeid mellom Kulturtanken og Norsk kritikerlag.  

Veien framover 

– Kunstnerne sier alle i sin tilbakemelding at de ikke ville søkt DKS uten å ha vært med på DKS-LAB, og vi ser også som produsenter at ikke bare forståelsen deres av DKS og møtet med skoleelever og skolesystemet rundt ble forbedret, men at denne økte forståelsen også utviklet og styrket deres formidlingsmetoder og gjennomføringen av prosjektene.

Det sier Oslo Kunstforening og Fotogalleriet i sin evaluering av ordningen.

Kyrre Bjørkås sikter på å bedre organiseringen i det visuelle kunstfeltet i forhold til DKS, og løfte det gode arbeidet som blir gjort rundt om i landet.  

– Utfordringen nå er å stabilisere ordningen og gi den et langt liv, slik at både vertsinstitusjoner og kunstnere får forutsigbarhet og dermed mulighet til å bli skikkelig gode på dette, bemerker han, og peker på at institusjonene som deltar allerede har blitt en del av et interessefellesskap som informerer hverandres arbeid.

– Ikke minst flyter kunnskap fra produsentleddet inne i DKS over på institusjonenes arbeid og motsatt. Men forutsetningen for dette er naturligvis at DKS-LAB videreføres. DKS-LAB er en desentralisert og mangefasettert konstruksjon, med plass til mange flere, avslutter han. 

Utfordringen nå er å stabilisere ordningen og gi den et langt liv, slik at både vertsinstitusjoner og kunstnere får forutsigbarhet og dermed mulighet til å bli skikkelig gode på dette.
Kyrre Bjørkås
Se filmer fra 2021:

Prosjektside

DKS-LAB

Et landsdekkende nettverk av faglige utviklingsplattformer for visuell kunst i Den kulturelle skolesekken.

Les mer om DKS-LAB

DKS-LAB: et kollektivt løft for det visuelle kunsttilbudet til barn og unge

Et landsdekkende utviklingsprogram skal knytte kunstnere og institusjoner nærmere hverandre og styrke den visuelle kunstformidlingen for skoleelever i DKS.

Liten gutt viser fredstegnet

DKS-LAB: Regionale kunstinstitusjoner hjelper kunstnere inn i DKS

Hvordan gi elever flere møter med visuell kunst i Den kulturelle skolesekken? Et pilotprosjekt tar tak i det som trengs før en produksjon meldes inn i DKS-portalen.