DKS-LAB: Regionale kunstinstitusjoner hjelper kunstnere inn i DKS

DKS-LAB: Regionale kunstinstitusjoner hjelper kunstnere inn i DKS

Hvordan gi elever flere møter med visuell kunst i Den kulturelle skolesekken? Et pilotprosjekt tar tak i det som trengs før en produksjon meldes inn i DKS-portalen.

Billedkunstner Maj-Gret Gaupås
Billedkunstner Maj-Gret Gaupås var med på DKS-LAB på Telemark Kunstsenter.

– For oss som driver med visuell kunst er det kanskje helt nødvendig å være med på noe som dette? Mange av oss har ikke «entertainer-genet» som andre utøvere har, genet er i hvert fall ikke særlig trent, påpeker billedkunstner Maj-Gret Gaupås.

Mange som jobber med visuell kunst har lite erfaring med å formidle egen kunst til barn og unge. Å drive med formidling til samme målgruppe har heller ikke høy status, ifølgeCarl Martin Faurby, programkurator ved Kunsthall Trondheim.

– Den kulturelle skolesekken er et ganske usynlig system for bildekunstnere.Utøvere innen andre kunstarter kjenner bedre til DKS-systemet og er flinkere til å bruke det. Jobber du med teater eller musikk, inviteres du ofte inn i produksjoner – det er en naturlig rekruttering også til DKS. Billedkunstnere jobber oftere alene, bemerker Faurby.

Den kulturelle skolesekken er et ganske usynlig system for bildekunstnere.

— Carl Martin Faurby, Kunsthall Trondheim

Tre kunstinstitusjoner samarbeider om piloten

For å bøte på dette, og for å bidra med egen spisskompetanse om lokale kunstnere og egen by, samarbeider Telemark Kunstsenter, Kunsthall Trondheim og Oslo Kunstforening om pilotprosjektet DKS-LAB. Inspirasjonskilden er Nordnorsk Kunstsenter, hvor primus motor Kristin Risan har arrangert vellykkede testlaber i flerfoldige år.

I modellen får kunstnere som har lyst til å utvikle et prosjekt for barn og unge anledning til å eksperimentere og få viktige erfaringer før de søker seg inn til selve ordningen. Deltakerne får testet og evaluert sine produksjoner, mottar kursing i formidling, pedagogikk og dramaturgi, samt deltar på et seminar om DKS-systemet. Kjært barn har mange navn; i Telemark kalles opplegget DKS-LAB, i Trondheim Testlab, mens Oslo Kunstforenings versjon fremdeles er på planleggingsstadiet og har ennå ikke landet navnet.

Kulturtanken bidrar med såkornmidler til piloten, som en del av vårt arbeid med å styrke den kunstneriske og formidlingsmessige kvaliteten i DKS-tilbudet.

De tre institusjonene som deltar er fagsterke og ganske smidige, og kjenner de regionale kunstmiljøene godt. Elever og kunsten, er det DKS-ordningen driver med. Kulturtanken skal fasilitere den ordningen. Derfor det viktig å ha fokus på kunstneres produksjonsvilkår, slik denne piloten gjør, poengterer Kyrre Bjørkås, fagansvarlig for visuell kunst og film i Kulturtanken.

Øker kunnskap og interesse for Den kulturelle skolesekken

Carl Martin Faurby, programkurator ved Kunsthall Trondheim.
Carl Martin Faurby, programkurator ved Kunsthall Trondheim.

Kunsthall Trondheim holdt sin Testlab høsten 2019. Fire kunstnere deltok, blant dem Tor Erik Bøe, kjent fra performance-gruppa Trollkrem. «Testlab gjorde at jeg fikk lyst til å reise med Den kulturelle skolesekken», fortalte han da vi møtte ham på Øyepå i Svolvær.

– Hvordan sørger vi for at DKS-systemet blir tydeligere og lettere å ta kontakt med? Det er noe av det vi ønsker å formidle med Testlab, bemerker Carl Martin Faurby.

Telemark kunstsenter holdt sin DKS-LAB i desember 2019. Fem kunstnere deltok, blant dem Maj-Gret Gaupås. Hun er i full gang med de siste forberedelsene når vi møter henne.

– Jeg er veldig spent. Både på møtet med elevene og på mediet vi skal jobbe med. Vil de synes det er gøy? spør Gaupås og ser seg rundt i utstillingslokalet, som for anledningen er omgjort til et fiktivt klasserom med pulter plassert i hestesko-fasong.

Hvordan sørger vi for at DKS-systemet blir tydeligere og lettere å ta kontakt med? Det er noe av det vi ønsker å formidle med Testlab.

— Carl Martin Faurby, Kunsthall Trondheim
Linda Bekkevold, daglig leder ved Telemark Kunstsenter.
Linda Bekkevold, daglig leder ved Telemark Kunstsenter.

Linda Bekkevold er daglig leder ved Telemark kunstsenter:

– Dette er et sterkt, godt og viktig tilbud til kunstnere. Min jobb er å arbeide for kunstneres rettigheter og inntekt, og å styrke kunstnerbasert formidling. Å turnere med DKS kan være en god inntektskilde for kunstnere. Jeg tror DKS-LAB kan gjøre kunstnere tryggere i formidlingssituasjonen, dessuten bidrar det til å utvikle prosjekter og kan heve kvaliteten på det som tilbys i Den kulturelle skolesekken.

Marius Strandgård Baun fra DKS Telemark er dagens veileder. Han er Turnéansvarlig grunnskole Vestfold og Telemark fylkeskommune, har lang erfaring som utøver i Den kulturelle skolesekken, og har også vært formidlingsansvarlig og utstillingsprodusent ved Telemark Kunstsenter.

– Et tilbud som dette har vært etterspurt og er et kunnskapsløft for kunstnerne. Jeg mener den mulige gevinsten er stor. Å øke antall rene visuelle kunst-produksjoner i DKS bør være et mål, sier han.

Dette er et sterkt, godt og viktig tilbud til kunstnere.

— Linda Bekkevold, Telemark Kunstsenter

Les også: Fagsamtaler om visuell kunst i DKS

Kamp mot klokka

Så går startskuddet og 60 femteklassinger fra Lunde barneskole strømmer inn i det vakre bygget som tidligere huset Skiens bank. For å muliggjøre en god arbeidsøkt for alle parter, skal halvparten først se filmen Loving Vincent om Vincent Van Goghs liv.

– Det har vært en utfordring at elevene på skolen vi samarbeider med ikke er delt inn i klasser, men i arbeidsgrupper. Dermed må vi ha to klasser på besøk samtidig, forklarer Linda og loser 30 elever inn på rommet hvor filmen skal vises.

Den resterende elevgruppa, som etter litt om og men setter seg ned, er høylytt entusiastiske. I det ene hjørnet av rommet står Gaupås´ arbeidsbord med flytende voks på lunk, klar til å brukes i workshopen. Men først: Litt kunsthistorie og teori. Formidlingen om hvordan voks ble brukt til å lage mumie-portretter, og at fargene er like fine 1700 år senere, ser ut til å fenge. Gaupås forteller også om sitt eget kunstnerskap og viser frem verk hvor hun har brukt samme metode, såkalt enkaustikk.

Så starter workshopen, hvor elevene skal male et regndråpebilde ved hjelp av flytende voks og ispinner.

– Det er gøy, men litt stress fordi voksen stivner så fort, sier ei jente mens hun jobber iherdig.

– Dette skal bli julegave til mamma! utbryter en gutt fornøyd.

Etter endt økt får elevene velge om de vil ha med bildet hjem eller ha det stående på kunstsenteret. Så bytter de plass med gruppa som har sett film, og Gaupås gjentar formidlingsopplegget mens Baun nok en gang noterer flittig, der han sitter bakerst i lokalet og observerer det hele.

Se bildeserie fra DKS-LAB på Telemark Kunstsenter nederst i saken.

Marius Strandgård Baun som var veileder på DKS-LAB på Telemark Kunstsenter
Marius Strandgård Baun var veileder på DKS-LAB på Telemark Kunstsenter

Evaluering og finjustering

Vips er 120 minutter forbi og elevene forsvinner ut hoveddøra etter å ha levert fra seg vurderingsskjemaer.

Kunstneren ser både lettet og relativt mer sliten ut, enn hun gjorde for to timer siden. Hun og Baun setter seg ned for en debrief.  De gjennomgår evalueringsskjemaene. «Det er supert», står det på et skjema. «Det var gøy», står det på et annet. De to diskuterer hvordan hun kan komme enda tettere på elevene, og hvordan hun kan skape enda bedre overganger mellom formidlingens ulike elementer.

– Lærere er eksperter på logistikk. På det å slippe ut og hanke elever inn igjen. Hvordan kan du dra dem inn igjen? spør Baun.

Sammen drodler de måter opplegget kan gjøres enda bedre og grep som kan styrke formidlingen.  

– Alt som kan skape distraksjoner må vekk. Papirduken fungerte dårlig, for elevene ble veldig opptatt av lyden de fikk ved å sparke i den. Og voksrestene fra den første gruppa ble den neste gruppa veldig fascinert av, sier Baun.

– Ja, jeg tror de fleste gikk hjem med en voksball i lomma, istemmer Gaupås med et smil.

Begge er enige om at 15 elever er ideell størrelse på elevgruppen. Og at det er essensielt å ha tid til å rydde mellom hver økt. De leker med tanken på om Gaupås kan sette bordet med voks midt i hesteskoen for å skape større intimitet og unngå at hun må snu ryggen til elevene når hun henter materialene.

Erfaringsdeling i trygge omgivelser

Å turnere med Den kulturelle skolesekken betyr at du aldri vet hva slags klasse du møter eller responsen du får. Det er så mye du som utøver ikke rår over. Kanskje har noe skjedd rett før som gjør at elevene ikke klarer å konsentrere seg? Hvilke timer de har hatt og hva de skal gjøre etter ditt formidlingsopplegg, påvirker også stemningen i en klasse.

– Det var merkbar forskjell på de to gruppene. Jeg må lære meg å sammenfalle eget energinivå med klassen jeg møter. Jeg klarte ikke roe ned fra den første gruppa til den neste, bemerker Gaupås.

Å gjøre alle disse erfaringene, i trygge omgivelser og med støtte fra erfarne formidlere, er selve kjernen i DKS-LAB.

– Jeg føler meg privilegert som har fått lov til å teste det å formidle til elever på denne måten. Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk lov til å være med på piloten, understreker Gaupås.

Godt samarbeid

DKS-LAB har stor verdi for de samarbeidende institusjonene – utover nettverksbyggingen dem imellom og kompetanseheving av kunstnere.

Carl Martin Faurby understreker at Kunsthall Trondheim fikk god støtte fra både fylkeskommunen, kommunen og DKS i Trøndelag da de arrangerte Testlab.

– Piloten var en fin anledning til å gjøre noe sammen og bli bedre kjent. Jeg mener vi må få DKS litt ut av komfortsonen. Å samarbeid med institusjoner som oss krever litt mer av alle parter. Men jeg tror det er bra for alle, å bli rusket litt i, sier Faurby.  

Les også: 23 tiltak for å styrke kunst- og kulturtilbudet

Kyrre Bjørkås, fagansvarlig for visuell kunst og film i Kulturtanken
Kyrre Bjørkås, fagansvarlig for visuell kunst og film i Kulturtanken

Kulturtanken om pilotprosjektet

– Piloten er basert på et initiativ fra institusjonene om et kompetansehevende tiltak for kunstnere samt et ønske om et nasjonalt, kunstfaglig nettverk. Kulturtankens bidrag er å sette folk i kontakt med hverandre og fordele såkornmidler, forteller Kyrre Bjørkås, fagansvarlig for visuell kunst og film i Kulturtanken.

– Jeg mener en styrke denne modellen har, er friheten som ligger i at det ikke bli noe. Dette skjer på nivået før en produksjon er meldt inn i DKS-portalen. Det er nettopp det som skiller piloten fra det flere DKS-regioner allerede gjør med sine produsenter og innmeldte forslag.

Bjørkås mener at pilotprosjektet også har en viktig faglig sosial side i og med at de deltakende kunstnerne møter hverandre og kan utveksle erfaringer.

Det er et nasjonalt ansvar å legge til rette for at kunstnere kan være med og utvikle Den kulturelle skolesekken. Gjennom DKS-LAB har vi en arena hvor det kan skje.

— Kyrre Bjørkås, Kulturtanken

– En helt klar målsetting er å få prosjektet opp på et nasjonalt nivå. Ideelt sett hadde jeg ønsket meg en slik arena i hver av Norges nye regioner.

– Det er et nasjonalt ansvar å legge til rette for at kunstnere kan være med og utvikle Den kulturelle skolesekken. Gjennom DKS-LAB har vi en arena hvor det kan skje. Piloter som denne hever kvaliteten og forståelsen før man møter DKS. Det tilbudet finnes ikke i DKS per dags dato, avslutter Bjørkås.


Bildeserie fra DKS-LAB på Telemark Kunstsenter (og noen bilder fra Testlab påKunsthall Trondheim ):

slider
slider
slider
slider
slider
slider
slider
slider
slider
slider
slider
slider
slider
slider
slider
slider
slider
slider
slider
slider
slider
slider
slider
slider
slider
slider

Fakta - DKS-LAB

  • Treårig pilotprosjekt som søker å utvikle et nasjonalt nettverk av små og mellomstore kunstinstitusjoner. Formålet er å legge til rette for nyutvikling av kunst- og formidlingsformer for barn og unge.
  • Initiativgruppe: Kyrre Bjørkås (Kulturtanken), Carl Martin Faurby (Kunsthall Trondheim), Marianne Hultmann (Oslo Kunstforening), Kristin Risan (Nordnorsk Kunstnersenter) og Linda Bekkevold (Telemark kunstsenter)

Telemark Kunstsenter

  • Kunstnere: Maj-Gret Gaupås, Øystein Wyller Odden, Håkon Gåre, Siri Sandersen og Fanny S. Gjestland.
  • Veiledere: Verene Winkelman og Marius S. Baun
  • Forelesere på heldagsseminaret om DKS: Mona Nicolaysen, Kjersti Post Høgli, Verene Winkelman og Marius S. Baun

Kunsthall Trondheim

  • Kunstnere: Tor Erik Bøe, Thea Meinert, Line Anda Dalmar og Amalia Fonfara
  • Veiledere: Anne Marit Sæther

2 videregående-klasser og én 1. klasse fra barneskolen deltok i piloten.