Elevenes eget filmbad: Ny veileder er klar

Elevenes egne blikk og perspektiver har alltid vært en naturlig del av programmet under Arena Film, den nasjonale visningsarenaen for film i Den kulturelle skolesekken.

Under Arena Film 2025 analyserte elever fra ungdomsskole og videregående skole ulike programposter fra scenen. Eksempelvis etter visningen av Stargate, hvor både regissør, produsent og skuespiller deltok.

Under visningsarenaen ble i tillegg en ny metode for elevdeltagelse og filmfordypning presentert.

Etter flere utviklingsrunder og testing under Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF) og TIFF Junior, er veilederen til modellen Elevenes eget filmbad klar for å brukes i kinosaler og i klasserom.

Interessante elevrefleksjoner

Elevenes eget filmbad er både et verksted, et publikumsarrangement og en metode for fordypning i film.

– Det å gi elevene tid til å reflektere over filmen de har sett, og at de gjør det sammen som klasse, er veldig tilfredsstillende som formidler, sier Nina Mathisen, som står bak ideen og presenterte konseptet i Drammen.

Over fem skoletimer - helst over flere dager - jobber formidler og elever sammen for å analysere et filmverk, før de forbereder og gjennomfører en samtale med filmgjester i en kinosal.

– Når man drar på «vanlig» turné som filmformidler, så er det gjerne satt av litt tid direkte etter filmvisningen hvor elevene skal gjøre seg opp noen tanker, og så er det opp til lærerne om de eventuelt vil bruke filmen videre i undervisningen. Gjennom denne modellen får vi anledning til å møtes flere ganger og gå litt mer i dybden, forklarer filmviteren.

– Elevene kan ta samtalen, både den i klasserommet og den som skal foregå som et filmbad, i de retningene de ønsker og dit hvor prosessen leder oss. Det er mange spennende og interessante refleksjoner som dukker opp underveis. 

Det å gi elevene tid til å reflektere over filmen de har sett, og at de gjør det sammen som klasse, er veldig tilfredsstillende som formidler.

Nina Mathisen

Vil inspirere

Konseptet er inspirert av modellen for Barnebokbad, som i flere år har vært en del av litteraturtilbudet i Den kulturelle skolesekken. Nina Mathisen fikk ideen om å utvikle et tilsvarende opplegg for film da hun jobbet i DKS Tromsø, og har senere vært tilknyttet piloten som frilans filmformidler.

Pilotprosjektet er ledet av Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF) ved prosjektleder Astrid Aure, som ønsket å teste ut mulighetene for å styrke elevdeltakelsen i festivalprogrammet. DKS Tromsø og Kulturtanken har vært med som samarbeidspartnere.

– For Kulturtanken var det naturlig å inngå et samarbeid om en pilot for å teste ut elevmedvirkning i filmtilbudet i DKS, og etter hvert utvikle en veileder, slik at også andre kan høste av disse erfaringene, sier Cathrine Jakobsen, fagansvarlig for film i Kulturtanken.

Gjennom et flertrinns nasjonalt pilotprosjekt i perioden 2021-2025 ble metoden testet på ulike klasser i spennet 6.-10. klasse og med utgangpunkt i filmverk av ulike lengde og fra ulike sjangere. Jakobsen håper veilederen vil inspirere DKS-produsenter, filmfestivaler og lærere til å teste ut elevdeltagelse i forbindelse med kinovisninger.

– Når elevene selv utvikler og stiller spørsmål, skapes en annerledes type samtale om filmen, som forhåpentligvis også engasjerer resten av de unge publikummerne i salen.

Spiller på mange strenger

Etter presentasjonen av veilederen møtte Nina Mathisen filmformidleren Lars Ole Kristiansen og koordinator i DKS Vestfold, Toril Sjømæling , til en samtale om deres erfaringer med filmanalyse og -samtale for elever.

Tidsbruk og tekniske begrensninger i klasserommene ble utpekt som de viktigste utfordringene ved å gjennomføre gode formidlingsopplegg i skolen. Til gjengjeld ser de et stort potensielt utbytte både for videre læring og elevenes personlige opplevelse.

– Det oppstår veldig ofte en hale av elever som ønsker å stille filmskapere spørsmål i etterkant av filmsamtaler, så vi har lagt til et ekstra kvarter i våre produksjoner, fortalte Toril Sjømæling.

– Som kunstuttykk er filmens styrke at den spiller på så mange strenger og kan nå så mange, poengterte Mathisen.

I tillegg til økt kunnskap om ulike tematikker som en film kan berøre, er Elevenes eget filmbad utviklet for å kunne styrke elevers mediekompetanse, analyseferdigheter, evne til refleksjon, intervjuteknikk og arrangementsavvikling.

– Dyktige lærere ser overføringsmulighet til alle fag, bemerket Kristiansen.

Ikke bare for de kule

Et viktig element ved filmbadsprosessen er at den skal gi mulighet for at hele elevgruppa deltar. Alle elevene bidrar med ideer til spørsmål underveis, og grep som anonyme stemmerunder forhindrer at bare de mest populære i klassen vinner frem med sine forslag.

– Det er garantert tre av de flinkeste jentene som melder seg til å holde selve filmsamtalen, de samme som typisk også sitter i elevrådet, utdyper Mathisen.

Hun pleier bevisst å snakke med lærer om å velge noen som ikke kommer til å melde seg frivillig, men som hen likevel tror vil klare å stå i rollen som klassens representanter på scenen. For formidleren er noe av det mest givende med prosessen å se stoltheten til disse elevene etter gjennomført filmbad.

– Underveis er det også skikkelig fint når elevene analyserer og vi får diskusjoner i klasserommet som ikke jeg har tatt initiativ til, men som oppstår naturlig etter at vi har sett nærmere på filmscener og karakterer.

Mathisen er åpen for å videreutvikle konseptet og gjøre det enda mer spesialtilpasset klasseromsformidling og turneer i DKS.

– Det er synd om det bare er elever som har en festival eller en kino i nærheten som skal få mulighet til å jobbe på denne måten. 

Les og last ned veilederen