Kronikk: En verden i endring krever nytenking

Vi lever i urolige tider. Det er kriger, miljøkrise, dyrtid, steile fronter og en ny verdensorden ledet an av Trump. I undersøkelsen Ung 2025 oppgir over halvparten av 14–20-åringer at de er pessimistiske med tanke på fremtiden. Bare 11 prosent er optimistiske.

Kommunale kulturtilbud kuttes

En ny økonomisk virkelighet vil prege den kommunale kultursektoren i årene fremover. Ifølge rapporten «Kutt kutt kutt over hele linja» fra Norsk kulturforum (NOKU), har syv av ti kommuner kuttet i sitt kulturtilbud det siste året.

Etter nærmere ti år med jevn vekst i kommunale kulturutgifter, peker pilene nå nedover og forskjellene vil øke: Kommuner med god økonomi bruker mye penger på kultur, mens fattige kommuner bruker lite. Barn og unge mister fritidsklubber, kulturskoleplasser og lokale møteplasser. Hele 40 prosent av kommunene oppgir at det vil bli kutt i disse postene.

Har vi råd til å miste?

En kartlegging gjort av Ungdom og Fritid i fjor viste at nesten 40 prosent av landets fritidsklubber stod i fare for å bli kuttet eller lagt ned. Et eksempel er «Låven» i Søndre Nordstrand i Oslo, som ble truet med nedleggelse. Klubben er utvilsomt en uvurderlig ressurs i en bydel der nesten hvert tredje barn vokser opp i en familie med lav inntekt.

Trusselen skapte nasjonal oppmerksomhet og engasjement. Ungdom gråt av glede da det ble klart at fritidsklubben var reddet.

I møte med stramme budsjetter spør mange: Hva har vi råd til?

Kanskje bør vi heller spørre: Hva har vi råd til å miste?

Kultur er ikke pynt

Vi vet godt at kultur skaper tilhørighet, styrker psykisk helse, bygger fellesskap og fremmer ytringsfrihet. KS-rapporten «Kulturfeltets plass i samfunnsutviklingen» slår fast at kultur er avgjørende for alt vi ønsker mer av i samfunnet. Likevel behandles den ofte som et overskuddsfenomen – noe vi kan koste på oss når tidene er gode.

Men tidene er ikke gode. Nettopp derfor trenger barn og unge kultur og fritidstilbud mer enn noen gang. Den oppvoksende generasjonen trenger noe som gir dem fotfeste – arenaer hvor de kan skape, utforske og føle tilhørighet.

Belyses under Arendalsuka

Under Arendalsuka samles vi for å diskutere dette. Vi spør: Hvordan kan kunst og kultur fortsette å være til stede for barn og unge i en tid preget av frykt og kutt?

Svaret handler ikke bare om kroner og øre, men om verdier, samfunnssyn og mot. Om hvilke verdier og hvilket samfunn vi ønsker å bygge. Bibliotek, kulturskoler, fritidsklubber og kulturarrangementer er ikke luksusgoder. De er selve grunnmuren i en trygg oppvekst.

Kultur er ikke en flukt fra virkeligheten. Det er trening i å forstå den og tåle den – sammen.

Forebygger utenforskap

Kultur- og fritidstilbud forebygger utenforskap. Det har ikke bare store personlige konsekvenser å stå utenfor fellesskapet – det har også betydelige kostnader. Oslo Economics har anslått at de totale samfunnsøkonomiske kostnadene ved tidlig utenforskap og marginalisering er 73 milliarder kroner per år.

Målrettede tilskuddsordninger kan være en motvekt. Satsinger som «Krafttak for mangfold» og «Fritidsklubbløftet» kan bidra til økt inkludering og et større mangfold.

Vi må jobbe sammen og tenke nytt for å sikre at alle barn og unge kan delta i kultur- og fritidsaktiviteter. Det skal ikke ha betydning hvor du bor, eller hvem foreldrene dine er. Å oppleve mestring, utfolde seg kreativt og være en del av noe større, kan bidra til bedre psykisk helse, samhold og fremtidshåp.

Kunst og kultur gir barn og unge mer enn opplevelser. Det ruster dem for livet. Og i en verden preget av uro, er det en av de tryggeste investeringene vi kan gjøre.

Innleggsforfattere:

Morten Christiansen, direktør Norsk Kulturskoleråd
André Ruud, generalsekretær Ungdom og Fritid
Yrja Flem, daglig leder UKM Norge
Matias Hilmar Iversen, direktør Kulturtanken