Møt fremtidens kulturarbeidere!

– KIGOKru er på mange måter høyre hånden til KIGO. For meg handler det først og fremst om å være der for barna. Det betyr mye å kunne bidra til at hvert enkelt barn føler seg inkludert, trygg og verdifull, forteller Sedra (20).

Det er høyt tempo og lydnivå i en sal på aktivitetshuset K1 på Tøyen denne onsdags ettermiddagen. De neste timene skal Sedra og instruktør Julio lede kurset «teaterlek» for til sammen rundt 40 barn, i regi av KIGO (Kultur i Gamle Oslo).

Det hele startet for 14 år siden da to nyutdannede lærere på Gamlebyen skole la merke til at flere elever ikke deltok på en eneste fritidsaktivitet. Lærerne var glade i musikk, så de startet barnekoret Crescendo for å bøte på problemet.

– Det finnes et liv utenfor skolen, og det er der forskjellene skapes: i ferier og på fritiden. Fritidsaktiviteter har en kjempestor verdi i form av å samle barn på tvers, påpeker Kaja Vardøen, den ene av de to lærerne.

Spol fram i tid, og kor-initiativet har vokst til den ideelle kulturorganisasjonen KIGO, som hver uke sørger for at 300-400 barn deltar på gratis aktiviteter som band- og instrumentopplæring, samt danse- og dramakurs.

I tillegg står KIGO bak kulturarrangementer for hele Oslos befolkning, og ulike ferietilbud for barn og unge.

Bydelens hjerte

Om Kaja og Sara Lydiksen startet det hele, er førstnevnte rask til å påpeke at det finnes mange flere enn dem som har æren for at KIGO nærmest er blitt bydelens hjerte. Foreldre, lærere og nærmiljøet generelt har alle bidratt mye, og har et sterkt eierskap til tilbudet.

– Lokalmiljøet føler at de er en del av KIGO, og at KIGO er en del av dem, poengterer Kaja.

I årenes løp har flere tusen barn deltatt på stiftelsens arrangementer. Kaja forteller at hun jevnlig får tilbakemeldinger fra foreldre om hvor viktig tilbudet var for deres barn – selv mange år etter at vedkommende var med på en aktivitet.

– Det betyr mye å høre at man har vært med på å lage et sted hvor barn, som kanskje ikke hadde det så lett på skolen, følte seg hjemme, opplevde mestring eller fikk applaus.

Gratisprinsippet har vært viktig fra start.

– Det har vært en kjepphest at alle aktivitetene våre skal være gratis. KIGOs tilbud skal ha høy kvalitet, være lavterskel og alle skal kunne delta.

Grunnleggeren understreker at det ofte er veldig lite som skal til for å få med barn som ikke kommer av seg selv.

Selv ringte de foreldre for å informere om hva Crescendo var, og sørget blant annet for at det fantes bananer og annet å spise for de som var sultne etter en lang skoledag. På kort tid gikk de fra 7-8 deltakere til nærmere 70 små korister.

Fra deltakere til rollemodeller

Da KIGO for noen år siden stod i fare for å bli nedlagt, var det mange som sørget for at tilbudet fikk bestå.

Blant dem Sedra og hennes venninner, som på eget initiativ solgte vafler til inntekt for KIGO og banket på dører i nabolaget med spørsmål om folk ville støtte organisasjonen.

Du kan si at Sedra har vokst opp i KIGO. Først var hun med i Crescendo, deretter deltok hun på ulike tilbud: alt fra å spille trommer i korpset til å gå på teater-, gitar- og dansekurs. Som 14-åring ble hun en av de første som ble ansatt i KIGOKru.

Kaja ringte og lurte på om hun ville ha jobb – og ba henne sende CV-en sin. «CV?» undret Sedra, som ikke ante hva det var. Etter å ha fått det forklart, skrev hun: «Jeg heter Sedra, jeg er 14 år og jeg elsker KIGO!»

Nå har hun blant annet vært fast assistent på teaterlek i fire år.

– Jeg elsker barn, og jeg elsker teater, dans og sang, forteller hun i minuttene før en ny gjeng ivrige barn velter inn døra for ukas kurs.

Ungdomsmedvirkning i praksis

Sarah (20) er en også medlem av KIGOKru. Hun hjelper til på arrangementer og er som Sedra, fast assistent på teaterlek.

Som tospråklig (hun snakker både somali og norsk) har hun i tillegg påtatt seg å informere foreldre om ulike kulturaktiviteter barna deres kan delta på, hva de innebærer og praktisk informasjon som oppmøtested- og tid. 

– Jeg er veldig takknemlig for å jobbe i en kulturorganisasjon som tilbyr gratis aktiviteter til barn og unge. Mange barn har litt andre forutsetninger grunnet sosioøkonomiske forhold, påpeker hun.

– Det aller viktigste for å skape et inkluderende fritidstilbud er menneskene som har aktivitetene og som møter barna. Ungdommene i KIGOKru er en virkelig fin gjeng og viktige rollemodeller. Jeg er så stolt av dem! roser Kaja.

Jobb, ansvar og opplæring

Ungdommene i KIGOKru lønnes for arbeidet de gjør.

– Først og fremst gjør de en jobb vi ellers måtte ha betalt noen andre for. Vi kunne ikke hatt alle disse arrangementene uten dem. Samtidig kan vi kreve mer: Som lønnstaker har du både rettigheter og plikter, og vi lærer dem begge deler, forklarer Kaja.

Prosjektet «KIGOKru – fremtidens kulturarbeidere» er støttet av Kulturtankens tilskuddsordning «Utviklingsmidler for mangfold i kulturlivet» og Eivind Astrups Allmennyttige Stiftelse. Målet for satsingen er økt profesjonalisering.

– Vi ønsker en skape en tydelig ramme rundt ungdommene. Det at de føler at de blir tatt på alvor og øker kompetansen sin.

Kaja forteller at tilskuddene de har fått til prosjektet, har gjort det mulig å følge opp ungdommene langt tettere. De har også kunnet rekruttere flere. To ganger i året holder de medarbeidersamtaler, og de arrangerer kurs som hjerte- og lungeredning med Røde Kors, festivalarbeid og et pedagogisk kurs om barn med traumer.

Nettverk og muligheter

I juni 2026 lanseres en håndbok basert på organisasjonens erfaringer med å tilrettelegge for ungdom i kulturbransjen.

Et langsiktig mål med KIGOKru er å gi unge mulighet til å jobbe i kulturlivet.

Kaja poengterer at det verken er lett for ungdom å få sin første jobb, og at mange heller ikke har nettverket som kreves.

– Gjennom KIGOKru får de både jobberfaring og forståelse for at det er et helt maskineri som skal til på et arrangement. Det fins mange muligheter også utenom det å stå på scenen selv. I tillegg knytter de nyttige kontakter i norsk kulturliv.

Erfaringene fra KIGOKru viser at når unge får ansvar, opplæring og tillit, vokser de både som mennesker og som arbeidstakere. Med håndboka håper KIGO at erfaringene kan komme flere til gode: både unge som søker en vei inn i kulturlivet, og miljøene som trenger dem.