Lek som inngang til leseglede

20 barnehagebarn ikledd oransje dinosaurkapper brøler som en Tyrannosaurus Rex. Brølene er så høye at formidler Lisa Blom detter ned på bakken i ren forfjamselse. Til de små dinosaurenes store forlystelse.

– Å kombinere lek og natur var noe jeg ønsket å utforske, forteller Blom. Eller Lisa-Pisa, som hun introduserer seg som i barnehagene.

Bildeboka som er utgangspunkt for produksjonen Trampesaurus på tur er skrevet på rim. Så det å snakke og prøve å rime selv, er en viktig del av opplegget.

– «Hva heter du?» er det første spørsmålet du får når du kommer til en barnehage. Når jeg helt seriøst svarer «Lisa-Pisa», har jeg allerede fanget barna litt inn i en lekeverden. Og det gir en fin inngang til å snakke om rim, bemerker Lisa.

Hun har også med selvsydde små dinosaurkapper, komplett med grønne tagger og hale.

– Det er tydelig at det er veldig stas å kle seg ut. Det gir en litt magisk stemning allerede fra start. Dersom det er noen kapper til overs, får de voksne også hver sin.

Interaktiv og stedstilpasset litteraturformidling

Prosjektet har fått utviklingsmidler gjennom Kulturtankens tilskuddsordning «Litteraturformidling for de minste». Trampesaurus på tur er både en interaktiv og en stedstilpasset litteraturformidling for barn i alderen 3–6 år. Høytlesning, fysisk lek og rollelek kombineres med naturopplevelser i barnas eget nærmiljø. Bokas illustrasjoner er trykket på store aluminiumsplater, som Lisa i forkant gjemmer i barnas nærområde.

– Vi drar på oppdagelsesreise og leker oss gjennom boka. Bare det å gå og lete etter neste bilde er veldig spennende. Det er noe annet enn å sitte og bli lest for i en samlingsstund, sier hun.

Barna får beskjed om at de må følge tre regler:

1. Lisa-Pisa går først
2. Alle må få se illustrasjonene, så man må stå i en halvsirkel rundt dem
3. Når Lisa-Pisa tramper, må alle trampe!

Det hele varer i utgangspunktet i en halvtime, men Lisa setter av ekstra tid dersom gåavstand til selve turområdet krever det.

– Barnehagebarn er fokuserte og engasjerte. Men varer det for lenge, tror jeg man «mister» noen underveis. Så jeg tror det er lurt å prøve å holde seg til den magiske halvtimen.

Gull verd testing

Produksjonen ble testet med førskolebarn i to barnehager i Lindesnes kommune.

– Å få teste et opplegg er gull verdt. I all formidling er det da du merker hva som virkelig fungerer.

Erfaringene fra barnehagene gjorde at Lisa nå har en plan B dersom det er vanskelig for barna å stille seg i en halvsirkel rundt bildene. Hun har med et langt tau i bakhånd for å markere hvor man skal stå.  

Det at Lisa-Pisa faller når publikum roper så høyt de bare kan som ekte tyrannosauruser, oppstod spontant i en av testene. Da hun merket responsen, bestemte hun seg for å innlemme det som et fast punkt.

– Dette er en aldersgruppe som i utgangspunktet er lett å begeistre. Jeg opplever et enormt engasjement og at alle er med underveis. Egentlig leker vi mer enn noe annet.

Konseptet kan tilpasses yngre barn

Opplegget er utviklet for maks 20 barn om gangen.

– Å begrense gruppen gjør det lettere å skape nærhet og sørge for at alle får en best mulig opplevelse. Det gir rom for dialog, medvirkning og at alle blir sett og inkludert. Jeg mener dette gir den beste opplevelsen og den høyeste kvaliteten på formidlingen.

Siden boka som formidlingen tar utgangspunkt i er skrevet på rim, mener Lisa at produksjonen egner seg best for de større barnehagebarna.

– Men selve konseptet kan like godt utvikles for en yngre målgruppe. Det er bare å bruke en enklere bok. Det å bevege seg, finne bilder og leke kan man gjøre i alle aldre!