Seks grep for mer inkluderende kulturaktiviteter

– God tilrettelegging er usynlig, poengterer Camilla Berg Rindahl, prosjektleder for Kultur uten barrierer i regi av Vestfold og Telemark kulturnettverk.

Hun var en av fire innledere da tilrettelegging og utviklingsarbeid for unge med funksjonsvariasjoner stod på dagsordenen i Kulturtankens læringsnettverk. De øvrige representerte Festspillene i Nord-Norge/NUK, Verdensfolk og Sjiraffen kultur- og kompetansesenter.

Selv om organisasjonene arbeider på ulike måter, pekte de på flere av de samme forutsetningene for å lykkes. Vi har samlet erfaringene deres i seks råd.

1. Se hele mennesket og hele veien til deltakelse

Barrieren finnes ikke nødvendigvis der kulturaktiviteten begynner.

For å forstå hva som hindrer deltakelse, må arrangøren se utover selve aktiviteten. Barrierene kan oppstå allerede når noen leter etter informasjon, skal reise til arrangementet eller forsøker å finne fram til inngangen. De kan også være knyttet til personlig assistanse, ledsagerbevis eller usikkerhet hos familien.

Kultur uten barrierer har vært opptatt av å se barnet i sammenheng med familien og systemene hen forholder seg til. Prosjektet bruker begrepet «heiagjengen» om laget rundt familien. Poenget er at også kulturfrivillighet og andre som har med barnets fritid å gjøre, bør være en del av dette laget.

Camilla Berg Rindahl understreker at barrierene også kan ligge utenfor selve kulturaktiviteten.

– Derfor må arrangører tørre å granske hele veien fram til deltakelse, og se på systemene og de praktiske forholdene rundt familien.

Sjiraffen kultur- og kompetansesenter peker samtidig på betydningen av å se hele mennesket, ikke bare en diagnose eller et tilretteleggingsbehov. Noen deltar først og fremst for å utvikle seg kunstnerisk. For andre er det sosiale fellesskapet like viktig. For mange er det vanskelig å skille det sosiale fra det kreative.

Gunes Secici fra VerdensUNG anbefaler arrangører å vurdere hele publikumsreisen: fra informasjonen om arrangementet publiseres og helt til den siste publikummeren har forlatt området.

2. Planlegg for ulikhet fra start

Ikke vent på at noen ber om særskilt tilrettelegging. Gjør inkludering til en del av planleggingen fra begynnelsen.

Sjiraffen kultur- og kompetansesenter designer sine aktiviteter for ulikhet. De bruker flere læringsstrategier samtidig, blant annet bilder, fysisk og kroppslig læring og praktisk utforsking. Dette er viktig fordi deltakerne lærer på forskjellige måter, og noen har utfordringer knyttet til lesing, skriving eller hukommelse.

Kultur uten barrierer involverte målgruppen i utviklingen av prosjektet. Fra start var organisasjonen Løvemammaene koblet på prosjektet.

Før NUK arrangeres gjennomføres en grundig kartlegging av deltakerne og deres behov. Instruktørene får utfyllende informasjon om deltakernes forutsetninger og behov på forhånd, slik at de kan planlegge arbeidsmetoder og opplegg for den konkrete gruppen.

Arbeidet med å gjøre Verdensbarn kulturfestival tilgjengelig begynte før festivalområdet ble rigget. Gunes Secici planla og fulgte opp arbeidet sammen med andre i Verdensfolks arrangørgruppe.

– Vi hadde interne planleggingsmøter, gjennomførte befaringer og var i dialog med leverandøren om hvordan festivalområdet skulle utformes, som etablering av midlertidige gangbaner over gressområder og flytting av hovedscenen for å unngå snublefare fra kabler. Det er også viktig å huske at ikke alle utfordringer er synlige og at tilgjengelighet handler om mer enn fysisk fremkommelighet. Derfor etablerte vi blant annet en egen stillesone, forteller Secici.

3. Utvikle tilbudet sammen med dem det gjelder

Deltakere, familier, ledsagere og brukerorganisasjoner kan sitte med kunnskap som arrangøren selv mangler.

En av de tydeligste erfaringene fra Kultur uten barrierer er betydningen av å samarbeide med de menneskene prosjektet faktisk ønsker å inkludere. Prosjektet involverte blant annet familier, kulturfrivilligheten, fagpersoner fra helseområdet og politikere.

Sjiraffen kultur – og kompetansesenter legger vekt på å kjenne deltakerne godt. Tillit og personlige relasjoner gjør det lettere å forstå den enkeltes interesser, styrker og behov. Deltakerne involveres også i utviklingen av det kunstneriske innholdet for å skape eierskap, motivasjon og engasjement.  

Også ledsagere og støttepersoner bør involveres. Under NUK er det en egen ledsagerstøtte og -koordinator som skal sikre god kommunikasjon og informasjonsflyt med ledsagerne. Festivalen oppfordrer også ledsagerne til å engasjere seg aktivt underveis og melde fra dersom det er behov for justeringer. Erfaringen er at begge deler kan bidra til bedre tilrettelegging og kunstnerisk utbytte.

4. Se etter ressurser, ikke bare behov

Spør ikke bare hvilken støtte en person trenger. Spør også hva personen tilfører fellesskapet.

Sjiraffen kultur- og kompetansesenter behandler forskjeller som en kunstnerisk ressurs. Bevegelser, stemmer og uttrykksformer som ikke passer inn i en tradisjonell forestilling om hvordan en utøver skal opptre, kan tilføre kunsten nye kvaliteter. Deltakerne skal derfor ha reell innflytelse på innholdet, ikke bare få hjelp til å gjennomføre noe andre allerede har bestemt.

Dette kan for eksempel bety at en deltakers bevegelsesmønster blir en del av en forestilling, eller at replikkene skrives slik at skuespillerne kan hjelpe hverandre videre. Ledsagere og støttepersoner kan også få en aktiv rolle i det kunstneriske uttrykket, i stedet for å bli stående på siden som synlige hjelpere.

Også NUK legger opp til kunstneriske prosesser der deltakerne må samarbeide og kan være ressurser for hverandre.  Erfaringen er at dette kan bidra til både fellesskap, skaperglede og originale, levende kunstneriske uttrykk.

5. La tilrettelegging gå sammen med forventninger

Reell deltakelse betyr også å få utfordringer og mulighet til å utvikle seg.

– Hovedmålet vårt er kunstnerisk og kreativ virksomhet. Kunsten er ikke terapi, sier Åsa Thalinsson fra Sjiraffen kultur- og kompetansesenter.

Under NUK deltar personer med og uten funksjonsnedsettelser i den samme kunstneriske prosessen. Det gis individuell tilrettelegging ved behov, med mål om likeverdig deltakelse og at alle bidrar kunstnerisk.

Festivalens erfaring er at tilrettelegging må balanseres med faglige og kunstneriske utfordringer. Noen deltakere har tidligere blitt møtt med få krav og forventninger. Å få prøve noe de ikke trodde de kunne mestre, kan derfor gi viktige mestringsopplevelser. Samtidig må instruktørene følge med og tilpasse utfordringene til den enkelte.

6. Prøv, lær og juster

Det finnes ingen løsning som passer for alle deltakere, grupper og arrangementer.

NUK understreker betydningen av å ha en åpen og utforskende tilnærming til inkluderende kunstpraksis, fremfor å låse seg til bestemte metoder eller pedagogiske prinsipper. Erfarne og nye instruktører arbeider sammen for å dele kunnskap, men også for å utvikle nye arbeidsmåter. Festivalen ønsker ikke et miljø der instruktørene blir redde for å prøve eller gjøre feil, men vil legge til rette for utprøving av nye tilnærminger og læring av egne erfaringer.

Kultur uten barrierer anbefaler å være ærlig om eget kunnskapsnivå. – Et viktig tillitsskapende grep er å ikke late som om organisasjonen har all kunnskap. Si heller at dere ikke vet, spør hva personen foretrekker, og vis at dere ønsker å lære.

VerdensUNG understreker at løsninger må vurderes i den konkrete sammenhengen. Et tilgjengelig bygg gir ikke automatisk et tilgjengelig arrangement. Arrangøren kan selv skape nye barrierer ved å plassere bord, stoler eller teknisk utstyr på en slik måte at gangsoner blokkeres.

Organisasjonenes individuelle råd og erfaringer