Det avgjørende «vi» for økt musisering i barnehagen

Det avgjørende «vi» for økt musisering i barnehagen

Voksne som døråpnere i arbeidet med kunst, kultur og kreativitet i barnehage og skole.

Foto: Eric Ayon/Unsplash

Av Kirsten Halle, Universitetet i Stavanger

I snart 20 år har Nora Bilalovic Kulset og jeg vært opptatt av å formilde kunnskap om sangens betydning i arbeidet med de yngste barna. Samtidig har vi arbeidet på ulike arenaer for å løfte frem betydningen av deltakende musikkpraksiser med fokus på stemmetrygghet og sangglede hos voksne

Forskningen omkring fordelene ved å synge sammen er veldokumentert. Selv om noen barnehager preges av sang og musikk, viser dessverre forskningen også at det musiseres i liten grad i barnehager, og at mange ansatte preges av usikkerhet i forhold til sin musikalske kompetanse.

Kirsten Halle-portrett
Kirsten Halle er førstelektor på IBU, Universitetet i Stavanger.

Vi er opptatt av hvordan vi kan klare å snu dette. Vi ønsket derfor å finne ut av følgende:
Hva skal til for at barnehageansatte skal synge friere og oftere og ikke være så opptatt av om de synger fint eller ikke?

Barndomsbrudd og stemmeskam

To begrep kan hjelpe oss å bedre forstå hvorfor så mange voksne ser på seg selv som umusikalske og sier at de ikke kan synge.

Det ene begrepet er barndomsbruddet, skapt av Jon-Roar Bjørkvold (1989). Barns naturlige tilgang til egen musikalitet endres når det møter samfunnets vurdering og ordbruk som «å synge fint/stygt/være musikalsk/umusikalsk». Sang går fra å være et viktig språk, til noe man enten er flink til eller dårlig til.

Sammen med barndomsbruddet kommer stemmeskammen, et begrep utviklet av Tiri B. Schei. Det beskriver det å være flau over egen sangstemme. Siden skammens natur er å «gjemme» lar man heller være å synge enn å ta sjansen på å dumme seg ut.

Vi bruker begrepet negativ musikalsk identitet om oppfatningen av at man selv ikke er god nok til å drive med musikk i barnehagen.

Å ha en positiv musikalsk identitet innebærer at man ser på seg selv som en som er i stand til å bruke sin medfødte musikalitet i hverdagssituasjoner med andre mennesker.

Usikre ansatte

Nora Kulseth-portrett
Nora Bilalovic Kulset er Instituttleder ved
Institutt for musikk NTNU.

I forskningsprosjektet ønsket vi å finne ut to ting:

  1. Å undersøke den musikalske identiteten til barnehageansatte som jobber i en barnehage med en uttalt musikkprofil.
  2. Å omsette denne kunnskapen slik at vi kunne ta den med tilbake til utdanningen av nye barnehagelærere og dermed øke kvaliteten på musikkundervisningen vi tilbyr studentene våre.

Vi ble overrasket over å finne at selv i barnehagen med mye sang og musikk, så var de ansatte preget av en individuell negativ musikalsk identitet. Men samtidig så hadde de en felles positiv musikalsk identitet. Dette har vi presentert i artikkelen Fake it till you make it.

Nøkkelen til forståelse

En analyse av ordfrekvensen i utsagnene til informantene i barnehagen viste at det mest brukte ordet var «vi». Ordet ble nøkkelen til en mer dypere forståelse av datamaterialet.

Etter analysen sto vi igjen med tre hovedkategorier i forbindelse med ordet og begrepet VI:

  1. Det er bedre å drive med musikk når vi gjør det sammen.

Når de ansatte synger og lager musikk sammen, utløser de hverandres endorfinsystem. De driver med musikk sammen og pleier og forsterker dermed den sosiale tilhørigheten i gruppa.

2. Å gjøre hverandre trygge.

En annen viktig del av begrepet VI er den høye tilliten vi fant blant de ansatte. Når medarbeidere sosialt pleier hverandre regelmessig over tid, som å synge sammen daglig, kan nivået av gjensidig tillit øke. Vi mener denne tilliten er sentral for den felles positive musikalske identiteten vi fant. I et slik trygt rom, «safe space», kan man lage musikk og synge sanger selv om vedkommendes individuelle musikalske identitet er negativ. Folk stoler på hverandre og hjelper hverandre med å lage musikk.

3. Økt musikalsk selvtillit på grunn av det musikalske fellesskapet.

For å forklare hvordan byggingen av et slikt trygt fellesskap kan fremme ny atferd, for eksempel en felles positiv musikalsk identitet og forbedringer i troen på ens egne musikalske evner, bruker vi Fredicksons broaden-and-build-modell for positive følelser.

I denne modellen eksisterer relasjoner for å styrke positive følelser som kan skape et sosialt og psykologisk miljø som tilrettelegger ikke bare for individuell overlevelse, men også for mer effektivt samarbeid i gruppa. Med sin betryggende tilstedeværelse reduserer slike relasjoner stressnivået hos den enkelte slik at man kan utvide sitt atferdsrepertoar til nye områder. Stressreduksjonen på grunn av den sterke følelsen av VI kan forklare hvordan intervjuobjektene kan inneha en negativ individuell musikalsk identitet som samtidig har utviklet seg til en fells positiv musikalsk identitet.

Å drive med musikk i barnehagen handler i stor grad om å invitere til fellesskapsmusisering.
Kirsten Halle

Det viktige fellesskapet

Resultatene i denne studien understreker betydningen av det voksne fellesskapet, det vi på engelsk har kalt "togetherness", for økt sang og musisering i barnehagen.

Å drive med musikk i barnehagen handler i stor grad om å invitere til fellesskapsmusisering, ikke bare en voksen og barna, men også med andre voksne. Her ligger det en kraft – nemlig følelsen av «adult companionship»- det voksne fellesskapet.

Følgelig er følelsen av og etableringen av VI et konsept som bør tas opp grundig i barnehagelærerutdanningen. En barnehagelærerstudent må med andre ord tilegne seg både kunnskap om viktigheten av «vi» og praktiske ferdigheter til å kunne få medarbeidere med negativ musikalsk identitet til å ønske å delta i musiseringen slik at VI etableres.

Etter vår mening bør målet med musikkundervisning i barnehagelærerutdanningen være å skape trygge fellesskapsmusiserende mennesker.

Fakta om Kirsten Halle

  • Førstelektor ved Universitetet i Stavanger, Institutt for barnehagelærerutdanning.
  • Har tidligere arbeidet ved Stavanger Kulturskole, turnert med Rikskonsertene og Den kulturelle skolesekken både med skole- og barnehagekonserter, samt samarbeidet med flere av landets kulturinstitusjoner.
  • I tillegg til forskning på barnehageansattes musikalske identitet med Nora Kulset (NTNU), er hun involvert i formidlingsprosjektet Scenekunst til ALLE små, et demokratisk scenekunstprosjekt som henvender seg til alle barnehagebarn i Stavanger, samt et større internasjonalt prosjekt; INTERSTICE – der kunstnere, utdannere, barn og pedagoger deler erfaringer og utvikler kunnskap ved å invitere hverandre inn i ulike kunstneriske prosjekt.

Artikkelen er et sammendrag av innlegget Kirsten Halle holdt på konferansen «Kulturbarn 0-8 år» i november 2020.