Endelig tilbake i manesjen
Koronaviruset fikk store konsekvenser for arrangementer i Den kulturelle skolesekken før sommeren. Bare i Oslo ble over 650 arrangementer avlyst. Nå er de endelig i gang igjen. Men hvordan er det å ha forestilling med alle smitteverntiltak som må tas?
Tiden i lockdown har blitt brukt godt, og både skoler og DKS-administrasjoner har jobbet for å finne løsninger så arrangementer i regi av Den kulturelle skolesekken igjen kan gjennomføres i tråd med smittevernregler denne høsten.
Felespill, dans og maskeringstape
Vi er på Vollebekk skole, som for tiden også huser elevene fra Ruseløkka skole. Ruseløkka rehabiliteres, og elevene er midlertidig på besøk på østkanten i Oslo.
Gymsalen er dunkelt belyst. Tre fargede lyskastere står på gulvet rettet mot to blide damer. Begge smiler til elevene som kommer inn i rommet. Én og én på lang, lang rekke – hver og en av dem sprites på hendene før de går bort til gymmattene og setter seg ned. Forventningen henger i luften.
Vi har blitt veldig gode på å teipe opp gulv og vaske.
Silje Onstad Hålie
Gymsalen er som gymsaler flest. To basketkurver titter ned på oss og ribbeveggene ber om å bli klatret opp i. Markeringene på gulvet setter rammer for basket, håndball og volleyball. Men i tillegg til de fargerike stripene er det noen oppmerkinger som er nye – laget med tape, rett på parketten. Disse markerer grensene mellom kohortene, eller klassene, og er også grensen mellom utøvere og publikum. Dette er smittevern i praksis, og ett av tiltakene som gjør at DKS-produksjonene er i gang igjen i Oslo.
– Vi har blitt veldig gode på å teipe opp gulv og vaske, sier Silje Onstad Hålien. Hun er halvparten av duoen som fremfører «Danse, sa fela» for elevene i Oslo.
To lange meter
Utøverne samarbeider med skolene om å gjennomføre smittevernstiltakene i praksis. De spriter, måler opp, markerer og vasker før- og i etterkant av hver forestilling. Maks antall publikum er 200, kohortene må være fra samme trinn og det må være minimum to meter mellom elevene og utøverne.
– Det går veldig greit, vi ble jo utstyrt med målebånd og teip og antibac og mopp og hele pakka fra DKS-administrasjonen før vi dro ut. Det første sjokket er jo at to meter er så veldig langt! Men det har løst seg veldig fint, og mange skoler har tatt ned elevantallet litt, sier Nina Fjeldet som utgjør den andre delen av duoen.
«Danse, sa fela» er en forestilling som inneholder mye interaksjon med elevene. Selv om markeringstapen på parketten skaper en viss avstand til publikum, evner utøverne fremdeles å dra med seg elevene i historien der ei lita jente prøver å komme seg fri fra selveste Bergakongen.
– Før har det vært sånn at vi har vært oppi publikum og danset med dem og high-fivet, så vi var jo litt spente på hvordan det ville gå, når vi måtte stoppe ved en strek. Men vi har opplevd at det går greit, sier Silje.
I gymsalen er Nina og Silje i gang med sin musikalske fortelling. Fela klinger kraftig i det store rommet og barna følger nøye med når Silje ber om hjelp til de magiske ordene som skal fri henne fra Bergakongen.
Det går veldig greit, vi ble jo utstyrt med målebånd og teip og antibac og mopp og hele pakka.
Nina Fjeldet
Har savnet fellesopplevelser
Etter at skolene åpnet opp igjen ble de fleste elever raskt kjent med smittevernsregimet. Å sprite hendene, å holde avstand og forholde seg til egen kohort ble en del av hverdagen. Jon Hesle, som er kulturkontakt på Ruseløkka skole, forteller at mange av barna ikke tenker så mye over at ting er «annerledes» nå.
– De lever en litt annen hverdag enn kanskje vi voksne gjør i forhold til korona. De har rutinene så godt innarbeidet nå, det med å sprite hender, og er vant til korona-situasjonen i klasserommet, sier han.
– Det som påvirker elevene mest, er at vi ikke kan samle dem på sammen måte som vi pleier. Da er det fint at Den kulturelle skolesekken kan komme og bidra litt. Da skjer det i hvert fall noe.
Elevene setter tydelig pris på forestillingen. Etter at jenta har sluppet fri fra Bergakongen og applausen har lagt seg, står ivrige elever igjen og forsøker å få en bit av Nina og Silje. Akkurat denne delen av møte mellom elever og utøver er det som kanskje er vanskeligst å håndtere fra et smittevernsperspektiv.
– De kommer og vil ha kos og gruppeklem forteller Nina.
– Det er ikke så enkelt når en litt beskjeden unge kommer og prøver å si noe, også må vi stå der og si «unnskyld, men du må holde deg bak den hvite linjen». Det føles jo kjipt på en måte. Men vi prøver å få til en kommunikasjon likevel.
Samarbeid og uforutsigbarhet
Selv om det er noen utfordringer, understreker utøverne at det er en stor lettelse å være i gang igjen. Men pandemien krever et tettere samarbeid mellom skole, utøvere og administrasjon. Og en god og tett dialog når situasjonen endrer seg på kort tid.
– Vi fikk beskjed cirka én måned før turnestart om at «ja vi tror det skal gå». Men vi visste ikke helt. Det har vært usikkert hele veien, forteller Silje.
– Når ting er så uforutsigbart at den korte planleggingshorisonten kommer for alle, da er vi i DKS ekstra takknemlig for samarbeidet med skole og utøvere, sier Ingebjør Westgaard som er fagkonsulent for Den kulturelle skolesekken i Osloskolen.
Fornøyde elever
Sakte tømmes gymsalen for elever. De vinker til Nina og Silje og forlater salen én opplevelse rikere.
På vei ut døra sier en gutt:
– Jeg synes det var bra og morsomme og kule ting. Og skikkelig gøy med folkedans og sånn.
Men nå er det jo en stund siden dere har hatt forestillinger med Den kulturelle skolesekken på grunn av korona. Er det gøy å være med på det igjen?
– Ja, det var kjempegøy. Dette ville jeg ha kjempemye mer av!
Og heldigvis: med godt samarbeid og god dialog mellom aktørene blir det mer. På tross av korona.
Fakta:
Danse, sa fela! er bygd opp som et eventyr, men er likevel en moderne forestilling med tidløse referanser. Musikken og bevegelsesmaterialet er henta fra folkemusikken og folkedansen, og publikum vil gjennom forestillingen bli inkludert i denne verdenen.
Smittevernveileder: Kulturtanken har utarbeidet en smittvernsveileder som støtte til de som utarbeider lokale veiledere i Den kulturelle skolesekken.