Ny produksjon i DKS: Third culture kids

Ny produksjon i DKS: Third culture kids

Hvordan er det egentlig å vokse opp mellom kulturer? En ny produksjon i DKS Viken viser mangfoldet i mangfoldet.

– Til syvende og sist handler det om å finne ut hvem du er uansett hvor du er vokst opp eller hvordan du ser ut, sier Aon Raza Naqvi Foto: Michael “Akam1k3” Angeles

«Jeg hører bare dritt om innvandrere», kan noen si.
«Ja, jeg er enig med deg», svarer Aon Raza Naqvi da.

For, som han påpeker i DKS-produksjonen Third culture kids, så viste en undersøkelse at syv av ti saker om personer med innvandrerbakgrunn hadde et problemfokus, og at innvandrere selv bare kom til orde i to prosent av alle medieoppslag. Så Aon spør elevene hva slags inntrykk de tror de ville få av en ny klassekamerat hvis en av dem allerede kjente vedkommende, og det meste de fikk høre om personen var negativt.

«Dere ville i hvert fall vært litt skeptiske, eller hva?» spør Aon retorisk.

Viser mangfoldet

Aon er redaktør for antologien Third culture kids, som ble utgitt i 2019. I boka møter du 29 unge mennesker som har vokst opp mellom kulturer. Det er kjente folk som rapperen Arif og forfatteren Zeshan Shakar, og mer ukjente personer som klesdesigneren Elnaz Gargari og studenten Tanita Saranya Landgraf. Det viktigste er ikke hvem de 29 er nå, men hvem de var i oppveksten og historiene de forteller fra den gang.

Rami Maktabi - portrett
Rami Maktabi, produsent i DKS Viken

– Målet har vært å vise mangfoldet i mangfoldet, understreker Aon.

Rami Maktabi har produsert Third culture kids for ungdomsskoletrinnet. Han poengterer at DKS Viken alltid prøver å velge utøvere og kunstnere som gjennom sitt produkt leverer kvalitet og relevans i formidlingsmøtet med elevene.

Som produsent ble han primært begeistret for boka.

– De redaksjonelle grepene var overbevisende. Third culture kids var tydelig i sin form og tanke for å formidle unike – og likevel høyst gjenkjennelige – historier og stemmer som dagens mangfolds-Norge består av. Utover aktualitet og gripende historier i persongalleriet, så er nettopp mangfoldsperspektivet viktig, da det er en viktig faktor i min utvelgelse av produksjoner, forklarer Maktabi.

Mangfoldsperspektivet er viktig, da det er en viktig faktor i min utvelgelse av produksjoner.

Rami Maktabi

Fra 100 til 29

Til antologien ønsket Aon å samle ulike historier og mennesker, som samlet utgjør et portrett. Han startet med en liste på 100 mulige navn. De som kom gjennom nåløyet hadde formidlingsevne, var oppvokst på forskjellige steder i Norge og hadde en god historie med litterære kvaliteter.

Bidragsyterne fikk fritt spillerom til å fortelle en historie eller anekdote fra oppveksten. Og frihet til å velge hvordan å formidle den. De fleste bidragene er kortere eller lengre tekster, men rapperen Philip Emilio forteller eksempelvis sin historie gjennom en tegneserie, mens artisten Lil Halima illustrerer sin gjennom tre malerier.

– Å gi dem det kreative spillerommet, gjorde at det ikke føltes som om jeg ga dem lekser. Det var et viktig premiss for å få med folk med høy kreativ kompetanse, påpeker Aon.

Lil Halima portrett
«Da jeg var seks, fortalte en venninne meg at de ikke leker med brune barn, så jeg malte meg hvit i fjeset og tvang dem», skriver Lil Halima Foto: Michael “Akam1k3” Angeles

Historie og kildekritikk

Aon turnerer med boka i Viken og Oslo i skoleåret 2020/21. Han ønsker å oppnå to ting ved å være en del av Den kulturelle skolesekken:

For det første å gi elever et innblikk i norsk innvandringshistorie. Han forteller om sine besteforeldres reise hit fra Pakistan, om seg selv som sint ungdom uten norske forbilder, om onkelen som ble gangster og om arbeidsinnvandrere på 70-tallet som måtte sove ute i Oslos gater.

– Hvis man ikke kan historien sin, hvordan skal man unngå å gjøre de samme feilene? Målet mitt er å fortelle historien om hvorfor ting er blitt som de er blitt, både positivt og negativt. Jeg forklarer litt hvorfor en bok som dette trengs, like mye som å snakke om selve boken.

Målet mitt er å fortelle historien om hvorfor ting er blitt som de er blitt, både positivt og negativt.
Aon Raza Naqvi

Aon ønsker å snakke med ungdom om hvorfor rasisme og fordommer finnes.

– Vi kan ikke bare avfeie folk som primitive og dumme og si: «Folk er hatere, ass!». Vi må forstå at folk ikke er hatefulle, de lærer å bli det. De lærer å være skeptiske til visse grupper i samfunnet vårt. Elever må lære kildekritikk og spørre seg selv: «Hvordan fremstilles folk i det jeg leser?»

Han påpeker at nyhetsjournalistikk ofte er basert på konflikt og sensasjonalisme.

– Du må lese bøker! Det er kanskje et kjedelig budskap for ungdom å høre, men verdensbildet ditt kan ikke bare komme gjennom nyhetene.

Philip Emilio
«Det var ingen steder jeg følte tilhørte helt, bare litt», forteller artisten Philip Emilio Foto: Michael “Akam1k3” Angeles

Programmert for ulike elevgrupper

Gunnar Vilberg har produsert Third culture kids for videregående.

Gunnar Vilberg - portrett
Gunnar Vilberg, produsent i DKS Viken

– I tilbudet til videregående skole kan en tillate seg å gå dypere inn i de overordnede samfunnsmessige årsakene og konsekvensene knyttet til historiene i boka. Men det sentrale, det kraftfulle i denne produksjonen, er selvfølgelig boka, spennet i de sterke og inspirerende historiene fra et Norge rikt på mangfold, og ikke minst Aon selv. Han er en karismatisk person som formidler svært godt. Han er en du lytter til.

Vilberg forteller at Aon brenner for det han skal formidle og for å nå fram til elevene.

– Det kom godt fram i forslagsteksten han sendte gjennom portalen, og ble bekreftet i mitt første produksjonsmøte med ham. I tillegg forstår han målgruppa, og ansvaret og mulighetene som ligger i det å være en del av Den kulturelle skolesekken. Alt dette gjorde Third culture kids til et utgangspunkt for en svært god produksjon.

Aon forstår målgruppa, og ansvaret og mulighetene som ligger i det å være en del av Den kulturelle skolesekken.

Gunnar Vilberg

Skolens rolle

Aon rakk noen fysiske møter med skoleklasser i Oslo før korona stengte landet. Produksjonen ble så omgjort til et digitalt møte, som han mener fungerer godt. Det eneste han savner er de fine samtalene med elevene om mangfold og kultur. Han har uansett fått mange fine tilbakemeldinger fra elever. Ikke minst denne: «I dag forandra du måten jeg tenkte på».

– «Wow!» tenkte jeg. Da jeg kom hjem, gikk jeg gjennom presentasjonen tre-fire ganger for å lete etter og tenke over hva eleven hadde sett eller hørt som hadde ført til den endringen.

Aon mener det er bra at norsk ungdom er opptatt av rasisme, en interesse som ble internasjonal etter drapet på George Floyd. Hadde han hatt barn selv, hadde han ønsket at skolen tok opp tematikken.

– Det er ekstremt volum om det i sosiale medier. Det er bra det, men vi må identifisere litt hva våre problemer i Norge er. Politivold er ikke vårt største problem når det kommer til rasisme.

«I dag forandra du måten jeg tenkte på.»

Tilbakemelding fra en elev

Unik mulighet

Forsiden av boka Third culture kids
Boka fikk diplom i Grafill Årets vakreste bøker 2020. – Det var et fantastisk kompliment. Juryens kommentar var rørende og fin, de så de tingene vi hadde tenkt på, sier Aon.

Rami Maktabi forteller at det ble sendt ut tilbud om et digitalt møte og digital forelesning med Aon til samtlige ungdomsskoler i Øst-Viken som ble rammet av avlysninger.

– Som med alle digitale pandemi-produksjoner: Ingenting vil noen gang erstatte det nære personlige møte, ansikt til ansikt i klasserommet, muligheten til å møte et ekte blikk; registrere en undring, gå i samtale og dialog; være seg uenighet eller enighet. Når det er sagt, så føler jeg at Aon gitt den fysiske barrieren, alene på sitt kontor; likevel nådde godt frem til elevene.

Aon er full av lovord om Den kulturelle skolesekken som ordning.

– Den kulturelle skolesekken gir en unik mulighet til å komme inn i klasserom og møte elever. Det er fantastisk. Hvem vet om vår neste statsminister, innvandringsminister eller rapstjerne sitter i det klasserommet? Tenk om jeg kan bidra med noe positivt og åpne diskusjonen!

Tanita Saranya Landgraf portrett
«Det er i byene jeg har møtt blikkene, spørsmålene og fordommene», forteller student Tanita Saranya Landgraf Foto: Michael “Akam1k3” Angeles

Third culture kids

  • Uttrykksform: litteratur og kulturarv
  • Alderstrinn: fra 8. klasse og oppover
  • DKS-turné skoleåret 2020/21. Først for elever i Oslo, så for ungdomsskole- og videregåendeelever i Viken.
  • Gunnar Vilberg programmerte «Third culture kids» for videregående, Rami Maktabi for ungdomsskolen.

Om begrepet:
Third Culture Kids (TCK) er barn og unge som vokser opp mellom kulturer. Begrepet ble først brukt av forskerne John og Ruth Useem i 1950-årene, om barna til amerikanske borgere som bodde i utlandet. Ruth Useem beskrev mennesker som opplevde ulike standarder for mellommenneskelig atferd, arbeidsrelaterte normer, koder for livsstil, perspektiver og kommunikasjon. Hun mente de erfaringene skapte en ny kulturell gruppe.

Kilde: Antologien Third culture kids

Aon Raza Naqvi med boka Third culture kids

Aon Raza Naqvi

Antologiens redaktør og bidragsyter
Tekstforfatter, journalist og kreativ markedskommunikatør. Har blant annet vært programleder for P3s TV-program BroShow og var redaktør for NRKs Festen etter fasten, den første gang en vestlig kringkaster lagde en livesending på Id al-fitr.

Les mer på Aons hjemmeside eller følg hans Instagram

Foto: Michael “Akam1k3” Angeles

Relaterte artikler

Ny produksjon i DKS: Fake News – fra Snorre til Trump

Kritisk tenkning trumfer gammel manns tale. DKS Innlandet ser nærmere på slanger og politikk i et tusen år gammelt sagn.

Ny produksjon i DKS: Inn i det ukjente

En moderne horrorforestilling utspilt i en campingvogn får ungdom til å tigge om mer. DKS Møre og Romsdal har en forkjærlighet for litt annerledes scenekunstproduksjoner.

Biejvvelådde – fra jukselapp til sommerfugl

En hardtslående performanceforestilling om identitet er et synlig bevis på DKS Nordlands satsing på samiske produksjoner.