Fra kommentarfeltet til klasserommet
Kan elever bli bevisst egne holdninger gjennom rollespill – ved å måtte forsvare meninger de kanskje er dypt uenige i? Filmskaper Marin Håskjold, Fotogalleriet og DKS Oslo testet nylig et formidlingsopplegg om kjønnsidentitet.
«Jeg heter Ellen!», sier en tenåringsgutt.
«Jeg er 27 år, bor på en fjelltopp med hunden min og har det beste nettet i by’n!» utbryter sidemannen.
«Hva jobber du som? Jeg er pensjonist!» ropes det fra et hjørne.
Elever på Fyrstikkalleen videregående i Oslo kaster seg ivrig inn i oppgaven med å utforme den fiktive karakteren de har fått tildelt av filmskaper Marin Håskjold.
Rundt 30 elever som har faget «Foto og film» deltar på dagens verksted med Den kulturelle skolesekken. Utgangspunktet for DKS-produksjonen Fra kommentarfeltet til klasserommet er den Amanda-belønnede kortfilmen Hva er en kvinne?Filmen tar for seg diskusjonen om transrettigheter, særlig knyttet til om transpersoner kan og bør få lov til å bruke kvinnelige omkledningsrom.
Håskjold ble interessert i den opphetede debatten som oppstod da en lovendring i 2016 gjorde det enklere å bytte juridisk kjønn.
– Jeg har alltid vært interessert i identitet og kjønn, og spørsmål rundt det. Filmen handler mye om hvordan vi snakker til og om hverandre, sier hun.
I kommentarfelt på nettet er det steile fronter om mange temaer. Filmskaperen påpeker at ofte blir ikke menneskene/gruppene som debatteres så voldsomt, spurt hva de selv synes.
– Det blir absurd, og man ender opp med å snakke om «dem der». Det er skummelt, for da kan man skape farlige fiendebilder.
Utformer karakterer
I den flunkende nye produksjonen, som nylig ble testet i et knippe Osloskoler, ser elevene først Hva er en kvinne? før de deltar på et verksted som benytter samme teknikk som ble brukt til å skape kortfilmen.
Ekte sitater fra kommentarfelt kobles mot en karakter som elevene får tildelt og så former. I gjennomlesingen av et ferdig manus, gestalter de karakteren sin. Settingen er et borettslag-møte hvor beboerne diskuterer om de skal henge opp prideflagget.
Klassen gjenskaper altså ulike meninger som oppstår i kommentarfelt hvor kjønnsidentitet er tema. Elevene får full frihet til å utforme karakteren sin og kan dra dennes meninger i retninger de selv føler for.
«Jeg skal være frekk og slem!» sier en elev besluttsomt.
«Hva er karakteren din redd for?» leser en annen høyt fra oppgavearket, som skal hjelpe dem å gi liv til personaen sin.
«Døden og Batman-filmene», konkluderer han besluttsomt etter en kort tenkepause.
Trygg refleksjon rundt kjønnsidentitet
Grunntanken bak produksjonen er at elevene kan bli mer bevisste egne holdninger i offentligheten. Samtidig får de muligheten til å uttrykke meninger som ikke er personlige og kan sette seg inn i synspunkter de kanskje er grunnleggende uenige i.
– Ved å gå inn i en annens ståsted, slipper de å blottstille seg selv. De får reflektert over spørsmål rundt kjønnsidentitet uten å måtte ta standpunkt foran hele klassen, forklarer Håskjold.
Elevene får reflektert over spørsmål rundt kjønnsidentitet uten å måtte ta standpunkt foran hele klassen.
Marin Håskjold
Skuespilleren som er en del av opplegget måtte avlyse grunnet sykdom, så denne dagen holder filmskaperen i det tre timer lange verkstedet på egen hånd.
«Dere trenger ikke lære det utenat. Og husk: Dette er deres karakter – dere står helt fritt til å endre manus dersom dere føler at karakteren ikke ville sagt det som står», forklarer hun elevene.
«Hvem er Liv?» spør en ut i rommet.
«Jeg er Liv.»
«Jeg skal disse deg!» sier førstemann gledesstrålende og peker ned i manus.
Tematikk som engasjerer
Som DKS-utøver vet du aldri hva slags klasse du vil møte. Under et besøk på en annen skole, reagerte enkeltelever negativt på både kortfilmen og tematikken generelt.
Jeg er ikke interessert i å stå og debattere om elever har feil eller irettesette dem. Det er viktigere at meninger kommer ut og sies høyt.
Marin Håskjold
– Personlige meninger kom i veien for å klare å sette seg inn i andres tanker – og for å delta i opplegget, bemerker Håskjold.
Filmskaperen påpeker at det ikke er hennes oppgave eller ansvar som utøver å holde styr på en klasse.
– Jeg er ikke interessert i å stå og debattere om elever har feil eller irettesette dem. Det er viktigere at meninger kommer ut og sies høyt. Og forhåpentligvis begynner de å reflektere rundt dem i ettertid.
En smakebit fra testvisningen:
Om å være både for og imot
En gutt ser litt forvirret ut der han sitter. «Det gir ikke mening. Jeg vet ikke om Nina er chiller’n: Er jeg for eller imot?», spør han kompisene og leser replikkene sine høyt.
I likhet med manuset til Hva er en kvinne? er dette manuset basert på ekte ytringer i kommentarfelt. Og som i det virkelige liv, er det ikke alltid så lett å tolke hva avsenderen egentlig mener.
«Det fascinerende med kommentarfelt, er at det virker som mange er mer opptatt av å være med, enn å ta et tydelig standpunkt. Ofte kan man selv være både for og imot noe, eller ikke vite hva man mener – det er derfor debatter som dette er viktige. For som regel er det ikke enten et klart ja eller nei, man trenger input fra begge ståsteder og bør unngå den mest polariserte delen av debatten», sier Håskjold henvendt til klassen.
Filmskaperens håper at DKS-prosjektet bidrar til at elevene blir bevisste på at diskusjonen om kjønn og identitet finnes, og at den har ulike perspektiver. I tillegg handler prosjektet også om representasjon.
– Forhåpentligvis føler noen seg mindre alene etter å ha deltatt. Representasjon er viktig, det manglet da jeg var ung.
Og bare så ingen er i tvil:
«Jeg støtter ikke det jeg sa, det var manuset!» sier en langstrakt kar høyt idet han går ut av klasserommet.
Fakta om Marin Håskjold
- Norsk kunster og filmskaper utdannet ved Nordland kunst og filmskole.
- Håskjold har tidligere laget kortfilmen I kveld er det lov å være mann (2017) og kunstfilmen Talkshow (2020) som ble vist under utstillingen SYKLUS på Telemark Kunstnersenter.
- Kortfilmen Hva er en kvinne? (2020) vant Amanda for beste kortfilm og publikumsprisen under Trøndelagsutstillingen.
Det er mulig å se Hva er en kvinne? gratis på Filmbib, alt du trenger er et nasjonalt lånekort fra et bibliotek.
Meld deg på vårt nyhetsbrev, og hold deg oppdatert om Kulturtanken, Den kulturelle skolesekken og kunst og kultur for barn og unge.
Relaterte artikler
Reisen hjem
Han rømte fra Hallingdal etter en trøblete ungdomstid. Han reiste tilbake for å vise hva det hadde blitt av ham. Vi ble med da Berat Jusufi, hovedpersonen i filmen Krigere, dro tilbake for å vise filmen om sitt liv.
Identitet, språkleg mangfald og nasjonal kulturarv
Tre musikarar, som også er lærarar, har skapt framsyninga «Hått sa’ru». Utgangspunktet er ein delt lidenskap for språk og dialekt.
Hvordan gjøre Munch relevant for ungdom?
Munch LÆR er et gratis læringsopplegg som er utviklet for å gjøre Edvard Munch relevant, levende og lett tilgjengelig for ungdom.