Fire mennesker på en scene. En kvinne med mikrofon smiler og har den ene armen i været. Publikum har også armene i været.

Ruster fremtidens lærere

I år har lærerstudenter ved OsloMet obligatorisk undervisning om Den kulturelle skolesekken (DKS), som en del av arbeidet med å koble ordningen nærmere skolen.

Bandet Mikrokosmos viste produksjonen «Perfekt – en helt uperfekt konsert» for lærerstudentene.

En tidlig januarmorgen er alle fjerdeårsstudentene på grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn på OsloMet samlet i Pilestredet 32, et steinkast fra Slottsparken. Utenfor hutrer iskalde folk av sted i sludd og hålke. Men inne i auditoriet er det varme, latter og glede, for i dette øyeblikk opplever 170 blivende lærere noe av det ypperste DKS kan tilby. Bandet Mikrokosmos, med produksjonen «Perfekt – en helt uperfekt konsert», er rett og slett et fyrverkeri av sang, dans og musikk.

«Nå må dere late som om dere er barneskoleelever», sier vokalist Shana Mathai til forsamlingen idet hun og de andre i Mikrokosmos setter i gang med «Bestemorbein», en sang om en dansegal bestemor. Etter litt nøling blir studentene med, og snart hermer de etter bevegelsene fra sangene.  Armer går opp. Armer går ned. Det klappes og smiles.

Fire mennesker på en scene. Vi ser publikum bakfra, de rekker opp hånden.
- Jeg ønsket å gi studentene en opplevelse, forteller emneansvarlig Thomas Eri.

LK20 som innsalg

Inger-Johanne Molven er fagkonsulent og produsent i DKS Oslo. Hun var ikke i tvil da hun skulle plukke ut en produksjon som egnet seg for OsloMet sin første DKS-pilot for lærerstudenter. Det måtte bli «Perfekt – en helt uperfekt konsert» med Mikrokosmos. Hun visste at produksjonen holder høy kvalitet, at utøverne er erfarne og dyktige, og at selve innholdet kunne gi mange innganger til temaer som enkelt kan kobles til LK20 for å lage et didaktisk opplegg knyttet til opplevelsen.

To kvinner og en mann ser i kamera og smiler. Bak dem er en grønn tavle.
Fra venstre: Thomas Eri, Charlotte Blanche Myrvold og Inger-Johanne Molven.

Thomas Eri er emneansvarlig for «Pedagogikk og elevkunnskap» ved grunnskolelærerutdanningen. Piloten, som strekker seg over to dager for studentene, er et samarbeidsprosjekt mellom OsloMet ved Eri, DKS Oslo ved Molven og Kulturtanken ved Charlotte Blanche Myrvold.

Eri forteller at det er to grunner til hvorfor han ønsket å igangsette piloten: for det første å bevisstgjøre studentene om DKS-ordningen og alle ressursene som er tilgjengelige for for- og etterarbeid knyttet til produksjoner. Og for det andre å utvide deres forståelse av skolens mandat knyttet til danning, og hvordan kunst kan bidra inn i dette.

– Estetikk og estetiske læringsprosesser har kommet sterkere inn med LK20 og er dermed en ytterligere begrunnelse for å tematiskere det som pedagogisk virkemiddel. Vi vet at kunst kan trigge sider hos eleven som åpner opp for å diskutere overordnede temaer som har med danning å gjøre: som kropp, hva det vil si å være menneske, seksualitet. Kunst kan gjøre dette på en mer levende og engasjerende måte enn hvis man bare bruker en lærebok, konstaterer førsteamanuensisen.

Sparer tid og ressurser

Inger-Johanne Molven har jobbet lenge med å realisere dette initiativet. Også hun er tydelig på at innføringen av LK20 ga det hele større slagkraft. Molven er overbevist om viktigheten av piloten:

– Å undervise lærerstudenter om DKS er tids- og ressursbesparende i alle ledd: for skoleledelsen, DKS-administrasjonen, fremtidens lærere og elevene. Ikke minst vet vi at jo bedre forberedt læreren er, desto bedre opplevelse får elevene. Og vi i administrasjonen bruker mindre tid på brannslukking og detaljstyring. I neste ledd betyr det at vi kan bruke ressursene mer på det overordnede nivået, som i sin tur gjør at produksjonene vi sender på turné kan treffe elevene bedre.

En kvinne står på en scene foran en mikrofon. Vi ser publikum bakfra.
- En pilot er ikke arenaen for å vise eksperimentell kunst. Samtidig er det viktig å få frem at en viktig del av oppdraget vårt er å tilby bredde. DKS-produksjoner som kommer på besøk til skolene de snart jobber på, kan være noe de eller elevene ikke liker, eller som har utfordrende tematikk, sier Inger-Johanne Molven.

Kunst som ledd i identitetsutvikling

– Deres viktigste oppgave er å være med på opplevelsen og å forberede elevene litt i forkant, forklarer Mathai under spørsmål-og-svar-runden med utøverne i etterkant av konserten.

Det poengteres at lærere som bruker tiden på å hysje, bare forstyrrer. «Sett deg sammen med elevene og vær en god rollemodell for hvordan man oppfører seg på konsert. Det gir en bedre opplevelse for alle», er tipset. Utøverne forteller at de ofte kan forutsi hvordan dagen blir, ved måten de møtes på når de kommer til en skole.

– Ha som mål å være kickass i møte med kulturarbeidere! oppfordrer Mathai.

To dager senere er den første seminargruppen i gang. Studentene er delt i fire grupper fordelt på to dager, som alle får samme totimers-opplegg.

Eri håper at studentene etter denne uka forstår at kunstens rolle også er å være stygg, provoserende og skape følelser som sinne eller irritasjon.

– Hvordan kan vanskelig, provoserende og uforståelig kunst ha pedagogisk verdi? innleder Charlotte Blanche Myrvold fra Kulturtanken.

Hun forteller om de voldsomme reaksjonene fra noen foreldre – med tilhørende medieoppslag - da Ilu Susurajas fotografier ble vist for barneskoleelever i Agder i 2020. Susuraja iscenesetter egen kropp med husholdningsobjekter for å tematisere blant annet kjønnsrollemønster, begjær og normer.

Studenter ser på en skjerm. En dame kledd i rosa peker på skjermen.
Vi vil gjerne at kunst skal sette ting under debatt. Men hva gjør vi når debatten eksploderer? Charlotte Blanche Myrvold eksemplifiserer med  Ilu Susurajas kunstutstiling på Sørlandets Kunstmuseum i 2020.

– Det spennende er at vi alle opplever kunst ulikt. En lærer kjenner egne elever best og dermed hvordan dere kan bearbeide kunsten i fellesskap, sier hun og understreker viktigheten av å lage felles rom for å diskutere subjektive opplevelser, og lærerens viktige rolle som brobygger.

Vær en medierende hjelper og gi elevene deres mulighet til å vokse gjennom kunsten!

Charlotte Blanche Myrvold

Myrvold påpeker også for lærerstudentene at det ikke er viktig å like noe for å utvikle evnen til kritisk refleksjon.

– Siden kunst tar utgangspunkt i det subjektive, gir det et kjemperom for eleven å vokse som person. Kunst har ingen fasit. Vær i opplevelsen, undringen og det litt forskende sammen med elevene deres. Vær en medierende hjelper og gi elevene deres mulighet til å vokse gjennom kunsten!

Bruker andres erfaringer

Det er ikke tilfeldig at piloten kjøres for fjerdeårstudenter. På dette tidspunktet i sin utdanning har de flere praksisperioder bak seg og har, ifølge Eri, en helt annen modenhet og kunnskap om rollen de går inn i.

– Jeg håper piloten bidrar til at studentene får en utvidet forståelse for den pedagogiske rollen, og at det å skape engasjement og opplevelser hos elever kan bidra til motivasjon i det faglige arbeidet, altså kunstens pedagogiske verdi, forklarer han.

Inger-Johanne Molven poengterer betydningen av at andre DKS-administrasjoner har bidratt til lignende piloter og/eller har igangsatt det som nå er faste opplegg på andre lærerutdanninger:

– Jeg vil rette en særlig takk til arbeidet til tidligere DKS Østfold ved Johannes Hafnor. Det at noen gikk veien før oss, var til god hjelp i utformingen av denne piloten. Eksempelvis ga deres erfaringer oss bevissthet om at vi ikke skulle holde et slikt opplegg for førsteårsstudenter, sier hun.

En mann kledd i grønt står på en scene. Vi ser publikum bakfra.
- Som lærer må dere sette ting i kontekst og være en brobygger så barnet ikke sitter igjen med opplevelsen og følelser og tanker alene, forklarer førsteamanuensis Thomas Eri til studentene.

Veien videre

Jeg ønsker helt klart at OsloMet fortsetter med dette. En pilot skaper åpninger og muligheter, og så kan vi videreutvikle opplegget.

Thomas Eri

Piloten i Oslo har allerede satt spor.
- Jeg ønsker helt klart at OsloMet fortsetter med dette. En pilot skaper åpninger og muligheter, og så kan vi videreutvikle opplegget. Målet er å forankre dette sterkere i emneplanen med arbeidskrav. Jeg har selv hatt en reise gjennom denne erfaringen, blant annet har jeg fått større bevissthet om hvilken utrolig ressurs DKS er for skolen og lærere, oppsummerer Thomas Eri.

Førsteamanuensisen forteller at han allerede har notert at det vil være gunstig å øke timeantallet slik at det blir mer tid til rent didaktiske arbeidsmetodikk– som at studentene får i oppgave å lage et opplegg rundt produksjonen de opplever og har mer tid til å reflektere over og diskutere hvordan de kan forberede et DKS-besøk dersom tematikken kan skape kritikk eller motstand hos pårørende.

– Det beste som kan skje er at disse studentene husker på DKS når de begynner å jobbe som lærere, bruker tilbudet aktivt og ikke lar seg skremme av ulike kunstuttrykk – men har verktøy og språk for å tilgjengeliggjøre DKS for elevene. Og så håper jeg selvfølgelig at dette blir en varig ordning på OsloMet. Målet er et bærekraftig tilbud som ikke er personavhengig, avslutter Molven.

Fakta om piloten på OsloMet vårsemesteret 2023

  • Et samarbeid mellom grunnskolelærerutdanningen ved OsloMet, DKS Oslo og Kulturtanken.
  • Piloten var en del av det obligatoriske emnet i «Pedagogikk og elevkunnskap, temaområde: kritisk tenkning, dybdelæring og kreativitet».  
  • Målgruppen var fjerdeårsstudenter på grunnskolelærerutdanningen for trinn 1.-7
  • 170 studenter så en produksjon sammen, deltakelse var obligatorisk. De fikk to timers oppfølgende seminarundervisning.
  • I seminardelen fikk studentene en innføring i DKS-ordningen, tematisering av begrepet kunst, og en innføring i hvordan estetiske læringsformer kan bidra inn i skolens oppdrag.
  • I forkant ble studentene anbefalt å lese kapittel syv i «Barn og deres voksne», Moira von Wright og Tone Kvernbekk (red.) og det første kapittelet i «Skaperglede, engasjement og utforskertrang», Kristine Høeg Karlsen og Gunhild Brænne Bjørnstad (red.)

Oppsummering av erfaringer fra piloten på OsloMet

Dette fungerte godt:

Å få DKS inn som en obligatorisk del av undervisningen, og koble på en emneansvarlig, er helt vesentlig for at dette kan bli både bærekraftig og gjennomførbart uten at det krever for mye ressurser.

Inger-Johanne Molven
  • At kontaktpersonen ved universitetet er emneansvarlig og dermed kan bestemme det faglige innholdet og arbeidsmetodikk.
  • Å vise en produksjon av høy kvalitet som ga muligheter for å ta opp ulike temaer
  • Samtalen med utøverne i etterkant
  • Seminardelen hvor representanter for DKS og Kulturtanken deltok
  • En struktur som gjorde gjennomføringen enkel i alle ledd, selv med en stor studentgruppe. Det var verken mye organisering eller høye kostnader både med tanke på ressursbruk og friske midler. Utgiftsposten var honorar til utøverne, samt at én representant fra DKS Oslo og én fra Kulturtanken satte av tid til gjennomføringen av piloten

Mulige justeringer i neste runde:

  • Økt timeantall slik at en kan jobbe ytterligere med konkret bruk av DKS i didaktisk arbeid: som hvordan bygge et opplegg rundt produksjonen
  • Ha som mål at DKS som estetisk læringsform blir et obligatorisk praksisemne i faget – med tilhørende arbeidskrav

Kilder: Thomas Eri og Inger-Johanne Molven

Betydning av slike piloter på lærerutdanningene

– DKS-pilotene på lærerutdanningene er viktige for Kulturtanken av flere grunner. Vi ser at det setter i gang viktig refleksjon rundt kunsten og kulturens potensiale hos lærerstudenter og gir dem kompetanse i hvordan de kan styrke sine fremtidige elevers utbytte av DKS. Pilotene er nærmest laboratorier der lærerutdannere og studenter sammen undersøker relevansen av DKS for skolen, og er med på å revitalisere våre tanker og ideer om DKS sin rolle i skolen.

Meld. St., «Oppleve, skape, dele», sier veldig tydelig at DKS skal være et samarbeid mellom utdanningssektor og kultursektor på alle nivåer, og da er lærerutdanningene en naturlig og viktig del av dette samarbeidet.

Charlotte Blanche Myrvold, seniorrådgiver i Kulturtanken

Les om satsningen DKS inn i lærerutdanningen

Les om piloten på USN Notodden

Se bilder fra piloten på OsloMet

Fire mennesker på en scene. Vi ser publikum bakfra.
Fire mennesker på en scene. Vi ser publikum bakfra.
Studenter ser på en skjerm. En dame med kort hår står foran og forklarer noe.
En dame kledd i rosa står foran en skjerm. En mann i sort ser på henne. De to står foran i et rom, vi ser bakhodene til studenter.
Tre menn og en dame står tett sammen i en heis. De smiler og ser på kamera.
Fem mennesker på en scene. To av dem holder en mikrofon. Vi ser bakhodene til mange mennesker.
Fire mennesker på en scene. En mann holder en gitar, en annen et slags langt horn som han holder i været, en kvinne holder en mikrofon og peker ut på forsamlingen.
Fire mennesker på en scene. En av dem hopper opp i lufta foran noe som skjer ut som et langt horn.
Fire mennesker på en scene. En kvinne med mikrofon går mot kamera.
En person i blått lener seg nedover - vi ser henne bakgra. Foran henne sitter mange mennesker på oransje stoler.

Alle bilder: Marte Glanville/Kulturtanken

Meld deg på vårt nyhetsbrev, og hold deg oppdatert om Den kulturelle skulesekken og kunst og kultur for barn og unge.

Relaterte artikler

DKS-forum

Kulturtanken, KS og Udir arrangerer i fellesskap DKS-forum. Målet er dialog om og utvikling av Den kulturelle skolesekken, og å synliggjøre og løfte frem kunstens og kulturens verdi i grunnopplæringen.  

ungdommer og unge voksne står i to grupper. Den ene gruppen har ryggen vendt mot den andre.

Med DKS på timeplanen

Endres lærarstudentars syn på Den kulturelle skulesekken dersom tilbodet er ein del av studiet? Dette skuleåret kjem fire DKS-produksjonar på besøk til USN Campus Notodden.

tre kvinnelige studenter lener seg over et ark, en av dem tegner med en fargeblyant

Den kulturelle skolesekken inn i lærerutdanningen

Lærere trenger kunnskap og kompetanse om hvordan å møte kunst og kultur i skolehverdagen. Fire utdanningsinstitusjoner går i bresjen for å gi fremtidens lærere nettopp dette.