Fafo skal undersøke gode inkluderingstiltak i kulturfrivilligheten for barn og unge

Kulturtanken ønsker mer kunnskap om hvilke tiltak som øker deltakelsen blant barn og unge i norsk kulturfrivillighet, særlig blant underrepresenterte grupper.

Som ledd i dette arbeidet utlyste vi en konkurranse om et kunnskapsprosjekt, som avsluttes våren 2027. Kulturtanken har fått én million kroner fra Kultur- og likestillingsdepartementet over statsbudsjettet til å finansiere prosjektet.

Prosjektet er en del av satsingen «Krafttak for mangfold» og skal gi praksisnære anbefalinger og verktøy basert på eksisterende tiltak.

Målet er å fylle et kunnskapshull om hva som fremmer deltakelse og reduserer barrierer, og å styrke innsatsen i offentlig forvaltning og sivilsamfunn.

Prosjektet skal også sette funnene i historisk og forskningsmessig kontekst, og bygge videre på tidligere initiativer som Mosaikk-programmet og Mangfoldsåret 2008, samt nyere kulturpolitiske dokumenter og rettighetsforståelser som CRPD og Alle inkludert-handlingsplanen.

Sikrer god forankring og medvirkning

Det var mange sterke søkere til prosjektet. Forskningsstiftelsen Fafo, som forsker på arbeidsliv, utdanning, velferd og migrasjon, har fått oppdraget.

– Fafo hadde et tydelig fokus på inkludering og gode, nyanserte tilnærminger til inkluderende prosesser. De legger vekt på metodeutvikling og har bred erfaring med kunstbaserte arbeidsmåter. Vi vurderte det som svært positivt at de vil etablere en referansegruppe for prosjektet. Det sikrer god forankring og medvirkning i feltet, sier avdelingsdirektør i Kulturtanken, Ståle Stenslie.

Søknaden var, som flere andre, godt teoretisk forankret. Fafo framhever spesielt perspektivet på interseksjonalitet, altså at flere former for marginalisering ofte opptrer samtidig.

-Vi mener dette er avgjørende for å forstå og redusere barrierer i inkluderende prosesser, understreker avdelingsdirektøren.

Fem inkluderingsindikatorer

Den overordnede problemstillingen for kunnskapsprosjektet er: Hva fremmer deltakelse og inkludering av underrepresenterte grupper i kulturfrivilligheten?

– God inkludering handler om å forstå barrierer, men også om å løfte frem praksiser som faktisk fungerer. Inkludering forventes styrket når vi nå skal kombinere forskning, erfaring og deltakelse fra barn og unge selv, poengterer Stenslie.

Prosjektleder fra Fafo er sosiolog og Forsker 1, Kristin Buvik.  

– Vi skal bruke et analytisk rammeverk som kan fange opp både individuelle erfaringer, strukturelle forhold og økonomiske betingelser. Vi bygger på etablerte teorier om inkludering som vektlegger deltakelse, anerkjennelse, tilhørighet og tilrettelegging. Dette blir et spennende prosjekt som gir ny innsikt. Vi er mange i Fafo som brenner for denne tematikken, sier Bruvik.

Det er utviklet et rammeverk med fem inkluderingsindikatorer for å identifisere tiltak som fremmer deltakelse og inkludering. Modellen vil fungere som analytisk verktøy og vil gjøre det mulig å fange opp suksessfaktorer for inkludering. Hver indikator har et individnivå og et og systemnivå.

De fem inkluderingsindiatorene er:

1. Økonomisk inkludering

Indikatoren handler om reelle muligheter til å delta uten høye kostnader, mens systemnivået vurderes ut fra ordninger som reduserer økonomiske barrierer.

• Fysisk inkludering

Indikatoren gjelder barns og unges mulighet til å bruke fasiliteter og forstå informasjon, samtidig som universell utforming og tydelige standarder sikres på organisasjonsnivå.

• lnnholdsinkludering

Indikatoren innebærer at aktivitetene oppleves som meningsfulle og relevante for deltakere, og at tilbudene er tilpasset mangfold.

• Sosial inkludering

Indikatoren viser til opplevelsen av fellesskap og vennskap, mens systemnivået avspeiler normer og organisasjonskultur som verdsetter mangfold.

• Opplevd inkludering

Indikatoren handler om subjektive erfaringer av å bli sett, hørt og anerkjent, og hvordan disse erfaringene brukes systematisk for å styrke inkluderingsarbeidet

Barn og unge medvirker

Barn og unges medvirkning er viktig i kunnskapsprosjektet. Målgruppen skal medvirke på flere måter: Det skal gjøres feltarbeid på relevante arenaer, barn og unge inviteres til et kreativt inkluderingsverksted, og ungdom skal delta i referansegruppen.

Gjennom å identifisere aktiviteter med god inkludering av målgrupper med lav deltakelse i kulturfrivilligheten, vil prosjektet inkludere barn og unges egne erfaringer og opplevelser og dermed peke på praksisnære suksessfaktorer for deltakelse.

– Samlet vil dette gi konkrete eksempler på hva som faktisk fungerer for å få flere med, poengterer Buvik.

Tredelt prosjekt

Kunnskapsprosjektet er inndelt i tre moduler.

I modul 1 kartlegges ulike tiltak og praksiser rettet mot målgruppene.

Følgende forskningsspørsmål besvares:

• Hvilke typer aktiviteter er rettet mot målgrupper med lav deltakelse i kulturfrivilligheten?
• Hvordan jobber de ulike aktivitetene med inkludering på ulike nivå? (økonomisk, fysisk, innholdsmessig og sosialt)
• Hvilke strukturer og praksiser kjennetegner vellykkede aktiviteter?
• Hvilke erfaringer har arrangørene av tilbudene med å jobbe for økt deltakelse og inkludering? Hvordan skjer dette i praksis?
• Hvilke strategier brukes for å rekruttere og beholde deltakere?

I modul 2 gjøres en grundig, kvalitativ analyse av fem aktiviteter for målgruppen.

I modul 3 settes prosjektets funn inn i en bredere kulturpolitisk og historisk kontekst.

– Vi ønsker kunnskap som dekker hele bredden i kulturfrivilligheten. Da kan vi forstå hvordan ulike hindringer henger sammen, og finne både felles og unike faktorer som påvirker deltakelse og inkludering. Målet er at prosjektet gir innsikt som både viser variasjon og gir konkrete råd som kan brukes i praksis, uansett gruppe eller sammenheng, avslutter Stenslie.