Ny rapport om barn og unges kulturbruk
Kulturbruken blant barn og unge i dag er hybrid og sammenvevd, og skjermbruk dominerer kulturhverdagen. Det viser en ny rapport fra Kulturtanken, som også peker på at vi trenger mer kunnskap om barrierene for deltakelse.
Under Barne- og ungdomskulturkonferansen 2026 lanserte Kulturtanken rapporten Innenfor – utenfor, som gir en oversikt over dagens barne- og ungdomskultur basert på tilgjengelig kunnskap fra ulike kilder. Målet er å fremme kunnskapsbasert utvikling av kunst- og kulturtilbudet for barn og unge.
Hybrid kulturbruk
Rapporten viser at kulturbruken blant barn og unge i dag er tett sammenvevd og hybrid, med bruk av både digitale og fysiske tilbud. Den sier videre at skolen er den viktigste felles arenaen for kunst- og kulturopplevelser på tvers av sosial bakgrunn, og at Den kulturelle skolesekken (DKS) og skolebaserte tilbud gir en bred og inkluderende tilgang som bidrar til sosial utjevning.
Samtidig viser langsiktige mønstre at sosiale forskjeller gjenspeiles i hvem som deltar – særlig i de organiserte kulturtilbudene. Et gjennomgående funn er at sosial bakgrunn, kjønn, bosted og funksjonsvariasjoner påvirker hvem som har mulighet til å delta, og at barrierene for deltakelse ofte virker sammen på måter som vi med dagens datagrunnlag ikke kan analysere tilstrekkelig.
Sosial bakgrunn og kjønn påvirker i stor grad hvem som er innenfor og utenfor, og økonomi, geografi og funksjonsvariasjoner er de største barrierene for økt deltakelse.
Fra rapporten Innenfor – utenfor
Behov for helhetlig kunnskap
Rapporten peker derfor på et tydelig behov for mer helhetlig, målrettet og samtidsrelevant kunnskap om barn og unges kulturbruk – kunnskap som speiler et kulturliv i rask endring, og som gjør det mulig å utvikle en kulturpolitikk som både løfter frem profesjonell kunst og tar nye uttrykk og praksiser på alvor.
– Et oppdatert og helhetlig kunnskapsgrunnlag er en forutsetning for å kunne utvikle og justere tiltak som bidrar til økt tilgang, deltakelse og sosial utjevning, sier Kulturtankens direktør Matias Hilmar Iversen, som presenterte rapporten sammen med seniorrådgiver Marie-Louise Damen.
Se lanseringen
Rapporten ble lansert på Barne- og ungdomskulturkonferansen 2026, se opptak her:
Les rapporten
Last ned rapporten (PDF / 8 MB)
Kort sammendrag
- Barn og unges kulturbruk er hybrid og sammenvevd. Dagens «globalt innfødte» barn og unge opplever, skaper og deler kultur parallelt både digitalt og fysisk.
- Skjerm dominerer kulturbruken, drevet av algoritmer som former oppmerksomhet og preferanser, og som gjør digital kultur til en hovedarena for barn og unge.
- Fysisk kulturbruk er fortsatt høy, og barn og unge er de mest aktive kulturbrukerne. Nesten alle barn og unge besøker kino og bibliotek. Likevel taper spesielt kino terreng mot digitalt innhold. Museer og konserter opplever økt interesse fra ungdommer, og flere barn besøker teater.
- Skolen er den viktigste felles arenaen for kunst- og kulturopplevelser. Den kulturelle skolesekken og skolebaserte kulturtilbud gir nesten alle barn tilgang til kunst og kultur og bidrar dermed i skoleårene til sterk utjevning av sosiale forskjeller. Det står likevel i spenning med at etablerte sosiale forskjeller allerede fra ung alder reproduseres på lang sikt.
- Rundt én av ti ungdommer deltar i organiserte kulturaktiviteter som korps, kor og kulturskole. Kjerne- og fordypningsprogrammene i kulturskoler rekrutterer flest barn fra ressurssterke familier. Det er ingen nasjonal statistikk på sosiale forskjeller i barn og unges deltakelse i kulturskolens breddetilbud.
- Selvdrevet, uformell og digital kulturaktivitet (dataspill, høre på musikk, sosiale medier, fankultur mv.) er sentralt i unges kulturliv, men er svakt dokumentert og blir i liten grad brukt som grunnlag for kulturpolitiske beslutninger.
- Sosial bakgrunn og kjønn påvirker i stor grad hvem som er innenfor og utenfor, og økonomi, geografi og funksjonsvariasjoner er de største barrierene for økt deltakelse.
- Barrierer knyttet til sosioøkonomisk bakgrunn, kjønn, geografi, bosted, funksjonsvariasjoner og tilhørighet forsterker hverandre, spesielt for utsatte grupper, men samspill mellom barrierer blir lite analysert i dagens datagrunnlag.
- Jenter er mer kulturelt aktive, spesielt i dans og teater, mens gutters kulturbruk i digitale og uorganiserte aktiviteter er underrepresentert i kulturbruksstatistikkene.
- Dagens kulturstatistikk er ikke målrettet mot barn og unges kulturliv. Statistikken er fragmentert og skiller mellom kulturbruk, mediebruk og fritid på måter som ikke samsvarer med barns faktiske kulturhverdag.
- Det mangler særlig kunnskap om digital kulturbruk, nyere former for organiserte kulturelle fritidsaktiviteter, egenaktivitet og kulturbruk blant barn 0–8 år, som i liten grad er inkludert i nasjonale kartlegginger.
- Når kulturpolitikken balanseres «ovenfra og ned» (tilgjengeliggjøring av profesjonell kunst) og «nedenfra og opp» (anerkjenne nye uttrykk), kan det bidra til et samfunn der kultur ikke bare er tilgjengelig for alle, men også formes av alle; et samfunn der alle barn er innenfor og ingen kunst og kultur er utenfor.
