Vil gjøre Tromsø til en kulturby for alle

En gruppe ungdommer ligger henslengt i lounge-området på scenen. Rundt dem summer salen idet konferansier Camara Lundestad Joof ønsker velkommen til Brobyggerkonferansen.

Det er akkurat slik prosjektleder for Brobyggernettverket, Rebekka Brox Liabø, ønsker at det skal være. Hun er opptatt av at ungdom skal føle at kulturinstitusjoner også er deres rom – hvor de kan være seg selv og føle seg hjemme.

I tillegg til å være ressurspersoner for nettverket, har ungdommene blant annet vært med på å utvikle konferansens rom- og formidlingselementer, som lounge-rommet og et te-ritual, inspirert av kurdiske tradisjoner.

– Vi la opp konferansen som en forestilling, fordi vi ønsket at den skulle være en opplevelse, forteller Liabø.

Et nettverk vokser frem

Den nasjonale konferansen om mangfold markerte en milepæl for Brobyggernettverket. Nettverkets 15 samarbeidspartnere kommer fra ulike kulturfelt og jobber med teater, film, festivaler, musikk, visuell kunst og museum.

Målet er å gjøre kulturlivet i Tromsø mer tilgjengelig, både for et bredere publikum og ved å sikre større mangfold i det som vises på scenen og i formidlingen.

Nettverket springer ut fra organisasjonen Snakk for deg sjøl, som arbeider for å redusere utenforskap gjennom aktiviteter som er i grenseland mellom kunst og pedagogikk, utviklet og ledet av Liabø. Gjennom prosjekter som Hær e Æ! har Liabø lenge arbeidet tett med ungdom fra hele verden.  

Flere kulturaktører uttrykte usikkerhet rundt språk, tematikk og praktisk håndtering av mangfold, og ønsket et rom for å utforske dette sammen. Liabø så at det manglet en slik arena, og tok initiativ.

Uformelt og lavterskel

Deltakelsen i nettverket utviklet seg nærmest organisk: Liabø inviterte inn de som viste interesse.

– Jeg ville at det skulle være lavterskel. Folk i kulturlivet jobber mye, så nettverket og arrangementene måtte være enkle, tidseffektive og gratis. Det skulle gi energi, poengterer hun.

Møtene ble utformet som uformelle workshops med korte faglige innlegg og samtaler i små grupper. Eksempler på tematikk var hvordan museer og scener kan nå bredere ut og hvordan sørge for tilgjengelighet og trygge rom - som Relækst-opplevelser og Solsikkeprogrammet.

Hvert møte ble arrangert hos en av partene i nettverket.

– Vi er veldig glade for å være en del av Brobyggernettverket og den kunnskapsdelingen som skjer der. Det har hjulpet oss til å tenke nye tanker og dytte oss videre fra prat til handling, forteller Cathrine Paus, seksjonsleder i Norges arktiske universitetsmuseum. 

En forutsetning for deltakelse har vært at arbeidet skal være forankret i ledelsen. Bare slik kan institusjonene prioritere mangfoldsarbeid i både strategi og budsjetter, ifølge Liabø.

– Mangfoldsarbeid forutsetter strukturelle endringer. Det bekymrer meg at arbeid med mangfold så ofte er prosjektbasert, i stedet for en del av selve driften. Endring krever at man gjør ting annerledes, inkludert måten en organisasjon eller institusjon driftes på, påpeker prosjektlederen.

Å lære av hverandre

Nettverket har ført til utvikling av kunnskap og fellesskap på tvers av felt og institusjoner.

– Det er veldig verdifullt å høre hva andre kulturaktører har erfart og gjennomført. Selv om det er forskjell på en musikkfestival og oss som universitetsmuseum, har det helt klart overføringsverdi. Vi har fått mange gode og konkrete tips om tiltak som vi kan kopiere på vår måte. Det er forfriskende og inspirerende å se hva vi kan få til om vi tenker litt utenfor rammene, sier Cathrine Paus. 

Lisa Therese Hoen, daglig leder i Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF), er enig:

– Mellom kulturfeltene er det veldig mye som er overførbart, så man kan lett lære av andres erfaringer og få gode råd og tips. I tillegg er det fint å samarbeide med andre organisasjoner som er spesielt gode på spesifikke felt og grupper i samfunnet. Arctic Pride kan for eksempel mye om LGBTQ-feltet og Tromsø World er gode til å inkludere byens befolkning med annen kulturell bakgrunn.

Ungdom som premissleverandører

Nettverkets referansegruppe har bestått av Stifinnerne, de eldste og mest erfarne ungdommene fra Hær e Æ!, samt to ungdommer rekruttert via ungdomshuset Tvibit. De ønsket selv å få med flere med norsk bakgrunn, da flertallet i Hær e Æ! har flerkulturell bakgrunn.

Ungdommene har vært tydelige på at både nettverket og selve konferansen skulle tørre å ta tak i vanskelige temaer.

– Vi har snakket mye om hvordan vi kan legge til rette for et trygt rom der man faktisk kan ta opp det som er vanskelig, sier Liabø og trekker fram temaer som normer, religion, Pride og ulike forståelser av mangfold.

Fra innsikt til handling

Samarbeidspartnerne skulle identifisere en konkret utfordring eller noe de ønsket å jobbe med, og sette et mål for hvordan de kunne løse det.

TIFF ønsket å synliggjøre samisk språk i det offentlige rom.

– Vi tenker det er viktig å synliggjøre språket som en naturlig del av Tromsø, dette er tross alt den byen i Norge der det bor flest samer. Vi har tatt i bruk samisk språk i vår programkatalog og på en del innledninger før filmene på festivalen, forteller Lisa Therese Hoen.

I 2026 ble det også vist familiefilm på samisk språk på utekinoen på Stortorget, i hjertet av Tromsø by.

I tillegg til å arrangere Brobyggerkonferansen, som samlet kulturfolk fra hele landet som jobber med mangfold, har nettverket utviklet et inspirasjonshefte (pdf) med eksempler på nettverksarbeid og tiltak for mangfold.

– Vi ønsker å gjøre Tromsø til en kulturby der mangfold er en naturlig del av både publikum og program, oppsummerer prosjektleder Rebekka Brox Liabø.