Skip to main content
Bente Aster foran en vegg prydet av kunst (på besøk hos Samisk hus i Oslo, foran Anders Sunna sitt verk).

Om samisk i DKS

Samisk kunst og kultur var på den nasjonale agendaen i jubileumsåret 2017, gjennom Tråante og Kulturrådets årskonferanse, Samisk Vrede. 2017 var et samisk jubileumsår, og Kulturtanken fulgte opp de signalene som kom både fra politisk hold og fra aktørene selv.

Bente Aster, prosjektleder samisk og fagansvarlig for kulturarv i Kulturtanken. Her fra Samisk hus i Oslo. Foto: Knut Sørhusbakken/Kulturtanken

Kulturtankens strategidokument omfatter derfor ønsket om å stimulere til kunstnerisk utvikling.

Vi kan oppsummert si at Kulturtanken har hatt følgende mål for samisk i DKS:  

1) Flere utøvere: Øke andelen samiske programforslag til Den kulturelle skolesekken, samt bidra til at relevante produksjoner/tilbud som eksisterer fra før sendes inn som forslag. De tilbud som i dag eksisterer utenfor DKS, vil i mange tilfeller være relevante innenfor DKS-ordningen. 

2) Geografisk spredning: Elever i norsk skole, uavhengig av geografisk tilhørighet, får oppleve samisk kunst og kultur. De får kjennskap og innsikt i samisk kunst og kultur gjennom disse opplevelsene. Turnébare prosjekter vil være spesielt interessante å få fram. Samiske kunst- og kulturuttrykk er en integrert del av Den kulturelle skolesekken, også utenfor de samiske kjerneområdene. 

3) Kunnskapsheving og bevisstgjøring: Bidra til forankring av prosjektets mål hos samarbeidspartnere. Samiske kunstnere og kunstnere med samisk fokus blir bevisste på DKS som en relevant kunstarena for egen kunstutøvelse. Tilbudet i Den kulturelle skolesekken inneholder bredde, mangfold og variasjon, og tilskuddsmottakerne bidrar til nyproduksjoner.

Skal speile et mangfoldig samfunn

I tilskuddsbrevet fra Kulturtanken til tilskuddsmottakere skoleåret 2020–2021 står det at det forventes at tilbudet i Den kulturelle skolesekken inneholder bredde, mangfold og variasjon, og at tilskuddsmottaker bidrar til nyproduksjoner. Videre understrekes en målsetting om at utøverne, produksjonene og apparatet elevene møter speiler vårt mangfoldige samfunn, og synliggjør forbilder og rollemodeller for å bidra til et inkluderende og mangfoldig fellesskap. Samiske kunst- og kulturuttrykk skal være en integrert del av Den kulturelle skolesekken, med referanse i St.meld. nr 8. 

I Overordnet del av Læreplanen, fastsatt i 2017, står det i punkt 1.2 Identitet og kulturelt mangfold: ‘Den samiske kulturarven er en del av kulturarven i Norge. (…) Gjennom opplæringen skal elevene få innsikt i det samiske urfolkets historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter. Elevene skal lære om mangfold og variasjon innenfor samisk kultur og samfunnsliv.’ I punkt 1.6 Demokrati og medvirkning står det: ‘Et demokratisk samfunn verner også om urfolk og minoriteter. Urfolksperspektivet er en del av elevenes demokratiopplæring.

Videre, på generelt grunnlag, har de fem tverrfaglige temaene i punkt 2.5 vært relevante å ha med i prosjektet om å øke samisk i DKS; folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling. 

Derfor er samisk i DKS viktig

Kulturtanken mener at samisk kunst og kultur er del av den nasjonale kulturporteføljen, av den nasjonale kulturarven og historien.

  • Samisk kunst og kultur er en del av barn og unges kunnskap om egen identitet og historie, samt en del av vårt nasjonale mangfold, og vår dannelse. Likevel ser vi at dette ikke er tilfellet overalt i dag, ikke for alle skoleelever, og ikke over hele landet. 
  • I den nasjonale kulturfortellingen er ofte det samiske glemt og usynlig. Samtidig opplever vi at det samiske urfolksperspektivet er svært ettertraktet på internasjonale arenaer. 

Kulturtanken ønsket å bidra til å øke omfanget av nye samiske produksjoner i DKS, innen alle kunst- og kulturuttrykk.

  • Vi har jobbet med å rekruttere samiske utøvere, med å få en større geografisk spredning av produksjonene ut i landet. Dessuten ønsket vi å skape en større bevissthet og kunnskap om det samiske. Vi kan sammen bidra til å vekke lysten til å kjenne til, lære om, og å være stolt av den samiske kulturarven og det samiske samtidige kunst- og kulturlivet.
  • En kaller DKS for det største demokratiske dannelsesprosjektet vi har i dag. Da må vi inkludere hele historien og hele kunst- og kulturfeltet vårt. Å øke tilfanget av samiske produksjoner i Den kulturelle skolesekken er selvsagt også viktig for samiske barn og unge, som i dag bor spredt over hele landet og der mange vokser opp utenfor de tradisjonelle samiske områdene. For disse barna er det kanskje spesielt verdifullt at deres kultur blir løftet frem.

Formidling av samisk kunst og kultur – og en synliggjøring av det samiske til alle skolebarn står sentralt, da det for mange norske barn vil være det aller første møte med det samiske.

  • Slike møter har stor betydning, fordi de kan bidra til å redusere fordommer og stereotypier om det samiske.
  • Fokuset på samisk kunst og kultur i DKS har hatt som mål at produksjonene speiler samtidens samiske kunst og kultur, likeså mye som det tradisjonelle. 
  • De grensene som man kanskje er vant til i DKS-systemet, det være seg språk, regioner og til og med land, er kanskje ikke alltid riktige i en samisk kontekst. En sørsamisk joiker kan like gjerne reise på turné i de nordsamiske områdene i Finnmark som i sørsamiske områder. Eller en skuespiller fra svensk side av Sápmi kan like gjerne være relevant på norsk side av Sápmi. En bedre distribusjon av samiske produksjoner vil styrke den kunstneriske bredden og bidra til mangfold i DKS.