«Digitalt innfødte» i fokus under Haugesund Barnefilmkonvent

«Digitalt innfødte» i fokus under Haugesund Barnefilmkonvent

Hvilken rolle kan film og dataspill ha i skolen, og hvordan kan barn og unge gis mulighet for reell medvirkning og deltagelse? En ny samarbeidskonferanse ga flere gode svar.

Festivalsjef Tonje Hardersen sørget for både filmvisning og rød løper i etterkant av konferanseprogrammet.

Festivalsjef for Den norske filmfestivalen i Haugesund Tonje Hardersen ønsket velkommen da den aller første utgaven av Haugesund Barnefilmkonvent ble avholdt i slutten av august.

Fagkonferansen om film og dataspill rettet mot barn og unge er et samarbeid mellom festivalen, Kulturtanken og Norsk filminstitutt (NFI).

NFIs direktør Kjersti Moe innledet programmet med noen observasjoner rundt dagens barn og unge, eller "de digitalt innfødte" som hun kalte dem.

Kjersti Moe

Disse "innfødte" er både fremtidens publikum og innholdsprodusenter. Moe pekte på at film- og spillbransjen bør være oppmerksomme på målgruppas erfaringer og digitale hverdag.

- Vi vet bare en ting; de er ikke som oss, sa hun. Direktøren la til at barn og unge er NFI’s viktigste satsingsområde, og at vi trenger både kultur og utdanningspolitiske virkemidler for å nå ut til dem.

Dermed var agendaen for to dager med barnefilmkonvent satt – og det var klart for en rekke praksisnære erfaringsdelinger.

Se til Notodden

«Neste generasjon filmskapere kommer fra Notodden»!

Om dette er tilfelle vites enda ikke, men det er en stor sjanse for at det vokser frem en filminteresse nettopp på Notodden. Deres skolefilmfestival har vært en viktig satsning i kommunen gjennom ti år.

Initiativtager, daglig leder og kinosjef på Notodden, Hilde Hem, fortalte hvordan de har fått til en årlig uke med film i skoletida for alle elever i kommunen fra barneskole til videregående, der både filmvisninger, møter med filmskapere og formidlere og verksteder er del av programmet. Etter møysommelig forankring og samarbeid med skolene er skolefilmfestivalen nå en etablert del av fagplanen på Notodden.

Popcorn og Assasins Creed

Spillkino er et nytt formidlingsformat, og ble presentert med popcorn til publikum fra de erfarne spillpedagogene Jørund Høie Skaug (Kulturtanken) og Odin Nøsen (Spillpedagogene). Hensikten er å formidle dataspill som en estetisk opplevelse og gi publikum kinofølelsen på storskjerm samtidig som de blir aktivisert i selve spillingen.

En annen engasjerende formidler er forfatter Lise Forfang Grimnes, som sammen med gamer Ingeborg Egge har utviklet en forestilling for ungdomsskolen basert på spillet Assasins Creed Unity og historier fra De franske revolusjonen - altså historie, fortelling og spill i formidabel forening!

Hvem snakker vi til?

Hvilken plass bør film ha i skolen? Var ett av de sentrale spørsmålene på programmet. Arthaus er distributør av animasjonsfilmen Hvor er Anne Frank og har gått inn i et samarbeid med Aschehoug undervisning for å utvikle et digitalt undervisningsopplegg knyttet til filmen og dens tematikk.

Nordisk film har på sin side slått seg sammen med Educational storytelling – både en faggruppe og en metode for digital læring – om å utvikle en kunnskapsreise til storfilmen Kampen om Narvik. Målet er å engasjere og gi elevene maksimalt læringsutbytte knyttet til visning av filmen.

Kalle Løchen

En tredje presentasjon av film i skolen var "Selvets teater – Ibsens drama i Sosiale mediers tid", der Gyldendals læringsplattform Salaby har teamet opp med filmskaper Ola Martin Fjeld for å utvikle et formidlingsopplegg for 5.-7. trinn om Ibsens dramatikk.

Filmformidlingsveteran Kalle Løchen kom rett fra visning med tre hundre 8. klassinger som hadde sett Jeg er Greta – en dokumentar om Greta Tunberg, som del av sitt DKS-program under filmfestivalen.

– Det viktigste utgangspunktet mitt jeg skal snakke med barna om filmen etterpå er bevisstheten om "hvem snakker jeg til nå?" - hva er konteksten, hva har de sett og opplevd,  forklarte Løchen, som delte av sin mangeårige erfaring som formidler av filmfortellinger til barn og unge.

Strukturelle utfordringer

Første dag ble avrundet med en paneldebatt  der både politikere, skoleledere og fagorganisasjoner deltok i samtale om både utfordringer og rom for praktiske og estetiske fag i skolen, lærernes kompetanse og statusen til kunst og kultur i skolen i dag.

Øystein Mathisen (Arbeiderpartiet)

- Det er en rekke strukturelle utfordringer  knyttet til både rammevilkår som utstyr, rom og læremidler, samt kurs og etterutdanningsmuligheter for lærere, poengterte Kristian Andaur, som er styreleder i Samarbeidsforum for estetiske fag i skolen (SEF). 

Stortingsrepresentant Øystein Mathisen (Ap) trakk frem at stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur forplikter, og at det legges opp til etterutdanning for lærere både i praktiske og estetiske fag, og i bruk av digitale verktøy.

- Lærerne trenger kunnskap og tid for å ta i bruk mulighetene spill og film gir for undervisning, sa Mathisen.

- Blokkfløyta er ikke lenger relevant, den bør erstattes med et kamera, sa Anders Amundstad-Balle fra Haugesund Høyre, og påpekte viktigheten av å være på høyden med barn og unges mediebruk også i de praktiske og estetiske fagene i skolen.

Spillpedagog Odin Nøsen mener det er gode muligheter for å ta i bruk dataspill i klasserommet, men at man må se på det som undervisningsverktøy og ikke et forsøk på å ta elevenes fritid inn i skolen. - Man må presentere elevene for spill de ikke kjenner fra før, gi dem et alternativ til det de spiller på fritiden og vise andre kvaliteter ved spillene, sa han.

-Det er for mange lærere som fortsatt drar frem Veiviseren som den viktigste filmen å vise elevene, fortsatte Nøsen.

Andaur påpekte også at lærernes mediespesifikke kunnskap er viktig og bør bli en større del av lærerutdanningen.

Tilpasningsvilje

Dag to av Barnefilmkonventet var i all hovedsak viet medvirkning og inkludering av barn og unge: Hva er god medvirkning, og hvordan kan barn og unges stemmer bli hørt?

Kunstner og filmskaper Ane Hjort Guttu er snart klar med sin aller første langfilm, hybridfilmen Voice. Filmen baserer seg på erfaringer fra filmverksteder for ungdom og tar i bruk ungdommenes egne filmer. Noen av ungdommene har også fått roller i filmen, i tillegg til ansvar for lanseringen av filmen på sosiale, digitale kanaler som TikTok og Instagram.

Surjani Sutharsan og Ane Hjort Guttu

- Reell medvirkning krever mye arbeid og vilje til å gjøre om og tilpasse, sa Guttu. Med seg hadde hun en av de medvirkende ungdommene, Surjani Sutharsan.

Tor Fosse fra Bergen internasjonale filmfestival hadde invitert med seg Johannes Vang fra Bakom som festivalen har engasjert for å få med flere ungdommer på både filmproduksjon og det å arrangere festival.

Rekrutteringsproblemer

With Grace er en dokumentarfilm for barn og en oppveksthistorie med klimaendringer som bakteppe. Johanne Kristensen fra Differ Media fortalte hvordan de sammen med noen skoleklasser på barnetrinnet hadde utviklet et formidlingsopplegg knyttet til filmen, og delte av innsikten de hadde fått i målgruppa. Hun løftet frem utfordringene med å rekruttere og involvere barn, samt behovet for pedagogisk kompetanse i arbeidet.

Denne utfordringen gikk igjen som erfaring hos flere – det å finne skoleklasser eller barn og unge fra underrepresenterte miljøer, å finne de engasjerte lærerne, og å argumentere for at man skal sette av tiden som god medvirkning krever. Ane Hjort Guttu var tydelig på at alle deres ungdommer hadde fått honorar for oppdragene og at det er en viktig motivasjon.

Kulturtankens Bente Aasheim understreket at det finnes gode begrunnelser for deltagelse i slike prosjekter i læreplanverket, og at det er viktig å være bevisst på dette ved henvendelser til skoler og lærere.

Shanah Tahsin Selman og Arya Marathe sammen med Marion Heimlund

En skole som har sett denne verdien er Den internasjonale skolen i Kristiansand, som har hatt et samarbeid med Barnefilmfestivalens barnejury. Festivalen hadde tatt med prosjektleder Mette Cecilie Johansen og to av deltagerne i prosjektklassen, Shanah Tahsin Selman og Arya Marathe. De fortalte om arbeidet med å se, diskutere og velge ut film til festivalen. Et svært viktig medvirkningstiltak også for Barnefilmfestivalen.

Etter to dagers fullspekket program kunne deltagerne nyte av festivalopplevelsen gjennom en egen mottagelse på rød løper og visning av kortfilmprogrammet på Kraftkinoen; en oppblåsbar kinosal kun for barnefilmer.

Her finner du hele programmet for Haugesund Barnefilmkonvent 2022. Vi gleder oss allerede til neste år!

Arrangørene av det første barnefilmkonventet i Haugesund:
Fra v: Berit Andersen (NFI), Cathrine Jakobsen (KT), Julie Ova (NFI), Indianna Wicklund (Den norske filmfestivalen), Jacob Berg (NFI)