Kræsjkurs i filmkunst

Kræsjkurs i filmkunst

«Filmhjelp yrkesfag» kan sies å være en suksesshistorie i Den kulturelle skolesekken. – Elever og lærere opplever at kultur er noe som kan passe alle arenaer i livet, sier turnéleder Geir Magne Pedersen.

Elevgruppe som er i full gang med å lage film om hvordan å skifte bremseklosser.

En mobil. En plan. Gratis redigeringsverktøy. Det er faktisk alt du trenger for å lage en film.

De siste årene har flere tusen elever fått oppleve produksjonen Filmhjelp yrkesfag. I løpet av et heldagsverksted får de en innføring i prosessen fra idé til ferdig film. Oppgaven er å lage en kort instruksjonsvideo, en såkalt tutorial, koblet til skolehverdagen. Det hele kombineres med ny kunnskap om filmkunst som uttrykk.

Vi er på Stangnes Rå videregående skole utenfor Harstad, hvor elever i andre klasse på 2KTA, Kjøretøy har besøk av DKS-produksjonen.

– Yrkesfag kler film! innleder turnéleder Geir Magne Pedersen entusiastisk i klasserommet tilknyttet bilverkstedet i første etasje.

God stemning på sett. I løpet av en skoledag går elever gjennom en reise fra idé til ferdig film.

Trio på turné

Yrkesfag kler film!

Geir Magne Pedersen

Filmverkstedet holdes alltid av tre formidlere. I dag er Pedersens kompanjonger skuespiller Daniel Lien og Kim Stidahl, som vanligvis jobber med tilrettelagte produksjoner i DKS Viken, men har bakgrunn innen regi og veiledning i scenografi.

Han forteller grunnene til at de alltid er tre utøvere på hvert skolebesøk:

– Hver skole gir nye mulige tekniske utfordringer. Filmene som lages er forholdsvis lange, så det trengs flere som kan bistå elevene underveis mens de filmer og under redigeringen. Det å være tre stykker gir kontinuitet underveis – vi spiller hverandre gode.

Filmverkstedet starter med en introduksjon til filmfaget: elevene får en innføring i historiefortelling, dramaturgi, bildekomposisjon, teknikker for filming, med mer.  

Kim Stidahl peker og forklarer mens Geir Magne Pedersen og Daniel Lien følger med. – Skrekken er å bli passé, vi må holde oss oppdaterte på hvordan ungdom uttrykker seg visuelt, sier Pedersen.

En fjong sikkerhetsvideo som brukes daglig av et flyselskap vises på storskjerm, før de tre med enkle midler lager sin egen versjon – hvor et buksebelte gjør nytten som sikkerhetsbelte. Tonen mellom utøverne er lett og ledig, og preget av humor og selvironi. Etterlatt inntrykk er at opplegget er upretensiøst, kombinert med faglig trygghet.

Utfordringen er å kombinere folkelighet med en dramaturgi som holder fokuset oppe. Det er en utfordring med all teoretisk formidling og er det jeg kanskje jobber aller mest med, forteller Pedersen.

Planlegging er nøkkelen

Så deles elevene i grupper. Lærer Erling Jan Josefsen sørger for at klassens tre jenter kommer på hver sin gruppe. «De er drivere og veldig kreative», bemerker han. Første oppgave er å lage en plan for filmen, som skal være maks ett minutt lang. Hver gruppe må enes om filmens tema og målgruppe.  

– Det som skiller en god film fra en dårlig film er planleggingen, forklarer Stidahl.

Han forklarer hva en dreiebok er og hvor viktig den er for hele prosessen. Elevenes dreiebok skal ha minst ti bilder.

– Når dreieboka er god, blir filmen god, supplerer Lien.

Bilder fra filmverkstedet på Stangnes Rå vgs:

DSC_1320
Fire elever står i en halvsirkel. En elev holder mobilen over noe og filmer
Fire elever ser på en voksen
en gutt filmer en annen med en mobil
Nærbilde av et papir som ligger i motoren på en bil
Fire elever snakker sammen omgitt av biler
Tre elever står bøyd over en bilmotor. En elev filmer med en mobil
Tre elever står ved en rød bil
En mann forklarer noe foran en skjerm i et klasserom. På skjermen ser du et bilde av han i nærbilde
To elever ser opp mot noen. En elev jobber på en skjerm
Nærbilde av en pc-skjerm hvor en film redigeres
En elev jobber på en pc. I bakgrunnen ses fire andre elever og tre flasker Battery
Tre elever jobber med noe på en skjerm
To elever og en lærer sitter i et klasserom og ser til venstre. De smiler
En film vises i et klasserom
En blå vegg fylt med verktøy
Fire elever står ved et bord med verksted. En elev filmer
Elever i et bilverksted. En elev filmer noe med en mobil.
DSC_1290
Fire elever og en utøver i et bilverksted
En elev lener seg for å se på skjermen til en annen elev

Fag og kunst møtes

Filmhjelp yrkesfag var opprinnelig en fiksjonsworkshop for ungdomsskolen, men ble videreutviklet som et svar på daværende Finnmark fylkeskommunes jakt på produksjoner tilpasset yrkesfag. Filmhjelp yrkesfag ble sendt ut som testproduksjon i 2017.

Filmhjelp yrkesfag passer inn i den nye skolehverdagen, der kunst og fag møtes.

Geir Magne Pedersen

Den fikk gode tilbakemeldinger fra både lærere og elever og har blitt plukket opp av flere DKS-administrasjoner. Skoleåret 2021/22 turnerer den i fire fylker.

– Som kulturarbeider er det godt å føle at vi tas så godt imot på yrkesfag. Det er utrolig givende! Jeg tror Filmhjelp yrkesfag passer inn i den nye skolehverdagen, der kunst og fag møtes. Vi går ikke på akkord med det vi driver med, men ønsker å bryte illusjonen mange har av kunst og hva det innebærer, poengterer Pedersen.

Fokus på prosess

«Stille på sett!» ljomer det i verkstedhallen. En gruppe er i full sving med å lage en instruksjonsvideo som skal vise hvordan å skifte bremseklosser. Én elev viser hvordan det gjøres, én filmer, én er voice-over og én er «hele hjernen», som han beskriver det til en medelev med et glis. De er ivrige, engasjerte og kaster seg inn i oppgaven.

De to andre gruppene er også travelt opptatt med å lage film om henholdsvis bytting av luftfilter og hva du gjør hvis kjølesystemet lekker.

Neste fase i dagens filmverksted er redigering. Klassen beveger seg fra verkstedet og tilbake til klasserommet.

Her lages en instruksjonsvideo om hvordan å reparere en lekkasje i et kjølesystem.

– Klipping handler ikke om effekter, men å fortelle det du vil si så bra som mulig, forklarer Lien, og viser hvordan han ville klippet den fiktive sikkerhetsvideoen de filmet innledningsvis.

Et hovedpremiss for produksjonen er at elevene skal lage film med utstyret de har tilgjengelig. Derfor brukes et gratis redigeringsprogram som er installert på de fleste pcer. Redigering ser ut til å ligge naturlig for unge hjerner – der ivrige fingre flyr over tastaturene.

Mange tusen elevfilmer har blitt laget siden Filmhjelp yrkesfag ble unnfanget.

– Fokus er på prosess, ikke resultatet, påpeker Pedersen, som samtidig poengterer at han tidvis blir slått i bakken av hva elevene får til å lage i løpet av få timer.

– Noen bruker humor på en fantastisk god måte, andre bruker elementer fra ulike filmsjangre som action og drama – til og med greske tragedier!

"Veldig artig og lærerikt – og vi har lært litt nytt om for eksempel hvordan redigere video", var en av tilbakemeldingene fra dagens filmverksted.

Læring for livet

Dagen slutter med fremvisning av de tre ferdige filmene. Vi er rett og slett på filmpremiere! En blanding av stolthet og kleinhet preger forsamlingen.

Det er imponerende hva elevene har laget på bare én skoledag: disse how-to-videoene kunne absolutt brukes av meningmann når bilen streiker og du lurer på hvordan i helsike fikse den.

Pedersen og de andre utøverne opplever ofte at lærere blir både stolte og imponerte når de ser de ferdige filmene.

– I tillegg får mange øynene opp for hvordan film kan brukes i yrkesfag på nye måter, sier turnélederen.

Det skjer også i dag. Ikke bare er faglærer Erling Jan Josefsen fornøyd med både opplegget og elevenes innsats. En annen lærer som er med på visningen, utbryter begeistret at heretter bør det være mulig for elever å levere inn oppgaver som film, i stedet for som tekst.

Pedersen påpeker at digitale kompetansekrav er viktig for skolen. – Film som uttrykk kan lett bety at elevene er passive. Her er prosessen i fokus. Ved at elevene bruker mobilen som verktøy, blir de selv aktive deltakere i en filmproduksjon.

Pedersen understreker hvor fint det er at både lærere og elever ser mulighetene som ligger i å bruke det de har lært i skolehverdagen.

– Mange elever som går på yrkesfag, sliter med å skrive. Å delta på dette filmverkstedet gir dem et gratis verktøy de kan bruke fremover til å uttrykke seg med. Å lage film handler bare om å tørre å sette i gang.

Elever og lærere opplever at kultur er noe som kan passe alle arenaer i livet.

Også elevene er begeistret over hvilke muligheter filmverkstedet har åpent for dem:

– Det høres mye bedre ut å kunne bruke film til å vise hva vi har lært. Da kan vi også se filmen på nytt dersom vi har gjort noe galt eller lurer på noe. Det er en artig måte å dokumentere på, i stedet for å sitte og skrive, bemerker en elev.

Både Pedersen og de andre utøverne motiveres når elever oppdager at dette er noe de kan bruke videre.

– Jeg tenker at Filmhjelp yrkesfag er god reklame for all kultur. Elever og lærere opplever at kultur er noe som kan passe alle arenaer i livet. Å få Den kulturelle skolesekken inn i yrkesfag er noe både disse linjene og kultur som helhet tjener på. Jeg brenner virkelig for det, avslutter Pedersen.

Meld deg på vårt nyhetsbrev, og hold deg oppdatert om Kulturtanken, Den kulturelle skolesekken og kunst og kultur for barn og unge.

Tilbakemelding fra skolen

– Vi faglærere som var berørte, snakket sammen i etterkant og tenker at det ideelle ville være å delta på filmverkstedet tidlig ved skolestart.

Da kan erfaringene elevene tilegner seg være med å forsterke læringen, og vil kunne brukes som reell dokumentasjon for utført arbeid i verkstedet.

Det kan bidra til å synliggjøre en kompetanse i fagene gjennom skoleåret, sier klassens kontaktlærer, Erling Jan Josefsen.

Kommentar fra DKS Troms og Finnmark

– I Troms og Finnmark har vi hatt fokus på hvordan vi kan finne tilbud som også treffer elevene på yrkesfag. Ikke minst har det vært viktig å finne produksjoner som appellerer til lærerne slik at de ser nytteverdien og ønsker tilbudet for sine elever.

Filmhjelp yrkesfag er nettopp en slik produksjon, hvor både lærere og elever opplever at dette verkstedet er tilpasset dem og har en nytteverdi.

Vi tror at denne type produksjoner kan være med på å trigge interessen også for andre tilbud i DKS.

Mona Aas Johansen, DKS-koordinator, Troms og Finnmark fylkeskommune

Fakta om Filmhjelp yrkesfag

Filmhjelp ble startet av Andreas Altermark Og Stian Fagerli i 2012. Filmhjelp yrkesfag er utviklet av Geir Magne Pedersen og Andreas Altheim. Seks personer, fordelt på to team, rullerer på å turnere med produksjonen.

Dette skoleåret har produksjonen turnert i DKS Troms og Finnmark, DKS Vestland, DKS Rogaland og DKS Agder. – Jeg er ydmyk over at så mange har ønsket denne produksjonen i år, sier Pedersen.

Alle som deltar på Filmhjelp yrkesfag, får livslangt medlemskap i filmhjelp.no og den medfølgende Facebook-gruppen der de kan få gratis veiledning i videoproduksjon også etter DKS-besøket.

Årets utøvere:

Geir Magne Pedersen – forfatter med hovedvekt på teater og skjønnlitteratur. Har vært formidler i Filmhjelp.no siden 2015.

Daniel Lien – frilans skuespiller og dramatiker utdannet på Royal Conservatoire of Scotland. Har medvirket i produksjoner for blant andre Chateau Neuf, Black Box Teater og Monster.  

Kim Stidahl – har drevet med amatørteater, dans og musikk, hovedsakelig innen regi og veiledning i scenografi. Ansatt i DKS Viken som ansvarlig for tilrettelagte produksjoner.

I tillegg turnerer disse med produksjonen: Andreas Altermark, Christina Marie Hjelén Strøm, Eirhild Bruvoll Alme, Philip Jonson, Sondre Larsen og Magne Pettersen.

Les om flere DKS-produksjoner

Fra kommentarfeltet til klasserommet

Kan elever bli bevisst egne holdninger gjennom rollespill – ved å måtte forsvare meninger de kanskje er dypt uenige i? Filmskaper Marin Håskjold, Fotogalleriet og DKS Oslo testet nylig et formidlingsopplegg om kjønnsidentitet.

Identitet, språkleg mangfald og nasjonal kulturarv

Tre musikarar, som også er lærarar, har skapt framsyninga «Hått sa’ru». Utgangspunktet er ein delt lidenskap for språk og dialekt.

Reisen hjem

Han rømte fra Hallingdal etter en trøblete ungdomstid. Han reiste tilbake for å vise hva det hadde blitt av ham. Vi ble med da Berat Jusufi, hovedpersonen i filmen Krigere, dro tilbake for å vise filmen om sitt liv.