Forfatter Mari Moen Holsve sitter på huk foran en pult og prater til to elever.

Ut av komfortsonen

Et trepartssamarbeid mellom elever, DKS-produsenter og forfattere har gjennom året gjort et skikkelig krafttak for litteraturen i Den kulturelle skolesekken.

Forfatter Mari Moen Holsve i møte med elever under DKS littlab i Skien. Foto: Trine Grønningen/Kulturtanken

– Jeg har lest boken din sikkert ti ganger, den er så kul!

Komplimentet kommer nærmest før fjerdeklassingen Oscar får satt seg ned på stolen. Sammen med klassekameratene sine er han på plass på Skien kulturskole for å tilbringe to maidager med forfatter Bår Stenvik. Boken er Ti utrulege oppfinningar, og anledningen er andre del av pilotprosjektet og litteraturlaboratoriet DKS littlab.

En ung gutt sitter på en stol og føler med
Oscar og klassekameratene er engasjerte i møte med Bår Stenvik.

Elevene fra Lunde skole er ikke alene selv om de sitter i sirkel og kun snakker med Bår og hverandre. Helt bakerst i det store grupperommet observeres seansen av DKS-produsenter og utvalgte ressurspersoner.

– Det er viktig at vi er tydelige på at vi er her for å lære av dem, sier Åshild Nygaard Isaksen fra Sølvåren Ibsen formidlingssenter før elevene ankommer.

Observatørene har brukt mye tid på å legge til rette for akkurat dette møtet, og har stilt seg selv spørsmål som: hvordan kan man skape et trygt rom for elevene? Skal vi sende lærerassistenten ut av rommet, og bør vi som observatører introdusere oss selv i det hele tatt?

Det viktigste spørsmålet har lagt grunnsteinen for flere måneders tankearbeid: hvordan skaper vi den beste litteraturformidlingen for barn og unge?

Forfatter Bår Stenvik og en gruppe elever sitter i en sirkel og prater sammen

Elever som medprodusenter

Interessen for et utviklingstilbud for litteratur i Den kulturelle skolesekken har vokst i takt med endrede medievaner hos barn og unge og fokuset på formidling. Inspirert av DKS-LAB for visuell kunst har ulike aktører jobbet for å få på plass noe lignende for litteraturen. Etter at en første pilot ble utført i samarbeid med Bærekraftsbiblioteket høsten 2021 ble det klart at dette var noe feltet ville ha mer av.

Vilde Kamfjord snakker til en liten forsamling.
Vilde Kamfjord er hjernen bak den pedagogiske metoden Barnebokbad, og fortalte om sine erfaringer under planleggingsmøtet. – Man må finne rammer for arbeidet slik at man kan være kreativ innenfor dem, poengterte hun.

Neste runde startet i april med mål om å tilrettelegge for reell medvirkning fra målgruppen, og litteraturprodusenter fra hele landet samlet seg i Kulturtankens lokaler for å planlegge.

Fire kvinner sitter ved et bord.
– Jeg vil møte de som ikke har lest boka på samme måte som de som har lest den, sa Mari Moen Holsve.

– Fokus for dagen var å kunne gi forfatterne et kvalitativt godt grunnlag for å kunne jobbe med elever i Skien som medprodusenter, samtidig som vi bidro til å bygge kompetanse om temaet for DKS-litteraturkollegiet, forklarer Kristin Stoltz Thomassen, fagansvarlig for litteratur i Kulturtanken.

Appelsinia litteraturfestival og Sølvåren Ibsen formidlingssenter ble koblet på som samarbeidspartnere, og to modige forfattere hentet inn fra festivalprogrammet: Bår Stenvik og Mari Moen Holsve.

Meld deg på vårt nyhetsbrev, og hold deg oppdatert om Den kulturelle skolesekken og kunst og kultur for barn og unge.

– Alt som legger opp til nyskaping, variasjon og kreativitet med litteraturformidling i DKS, er både viktig og veldig spennende! mener Mari, som ikke hadde problemer med å takke ja til utfordringen.

– Som forfattere kommer vi ofte med boka i hånda og ikke mye mer. Det er vår komfortsone, forklarer hun. - Jeg tror det kan være godt for en å se at formidlingslandskapet er større enn man trodde.

Prosess over produkt

– Det viktigste her er prosess heller enn det ferdige produktet. Vi ville at alle skulle sitte igjen med en god opplevelse, sier Kristin Stoltz Thomassen om årets pilot.

– Veldig mye ansvar lå på Mari og Bår. Ikke bare skulle de åpne opp for innspill fra elevene på sine personlige formidlingsopplegg; de skulle også drive prosessen framover, bemerker hun.

Elever og DKS lab-deltaker i engasjerende samtale med forfatter Bår Stenvik
Åshild Nygaard Isaksen fra Sølvåren ble med under navneleken.

I Skien starter dagen med navnelek for å løsne litt på stemningen. Egentlig er det nesten unødvendig, ettersom barna nærmest fosser over av spørsmål, ideer og innspill.

Portrett av Bår Stenvik
– For meg som forfatter er det veldig viktig å møte andre aktører for å ta del i den oppsamlede kunnskapen som finnes i feltet, mener Bår Stenvik.

– Elevmøter er lærerike fordi ungene er så ærlige og direkte, forteller Bår Stenvik. – Det er lettere å skjønne hva som interesserer dem mest, og hvor de faller av.

Boken hans handler om oppfinnelser som har endret verden, og hvorfor. Som et eksempel introduserer han barna for p-pillens historie; en fortelling om kampen for kvinners rettigheter og hvorfor det var så store barneflokker før, og ikke er det nå.

Ingen av barna kvier seg for å snakke om temaet. Tvert imot utvikler det seg til en større samtale om døden. Bår lar barna lede an mens de forteller om noen de selv har mistet; en besteforelder, en favorittonkel. De er åpne og lytter oppmerksomt til hverandre.

– Jeg var redd det skulle bli kleint eller kjedelig å jobbe i sirkel, men det ble det absolutt ikke, sier Bår etter besøket.

– Å få muligheten til å prøve ut ulike grep og sjekke responsen blant elever på denne måten er uvurderlig for å utvikle materialet og finne nye måter å nå fram til ungene, understreker han.

En elev og forfatter Bår Stenvik sitter ved siden av hverandre og ler
En liten gruppe elever sitter i en sirkel og rekker opp hånda til forfatter Bår Stenvik
To elever ser smilende på hverandre
En gruppe elever ser smilende inn i kamera
En liten gruppe elever stå i en halvsirkel i et klasserom

Et annerledes hotellbesøk

Mens Bårs utgangspunkt er sakprosa, er det grøss og gru som gjelder en etasje opp. Der jobber Mari Moen Holsve og ni sjetteklassinger med Ingen sover trygt i natt.

Selv om boken var den første hun skrev i skrekksjangeren er Holsve en dreven formidler som har skrevet og gitt ut bøker for unge helt siden hun var nitten år gammel.

Mari Moen Holsve gestikulerer smilende
– DKS er et helt fantastisk tilbud til skoleelever over hele landet, synes Mari Moen Holsve. – Man får så mange unike og kule møter ute på turné.

– Jeg var ikke overrasket over hvor reflekterte og kule elevene er og hvor mye de byr på seg selv - det vet jeg jo at de gjør, sier hun om opplevelsen.

– Likevel er det en stor opplevelse mens vi holder på, og jeg tar meg selv stadig i å sette pris på det på nytt. Man kan bli litt ydmyk av hvordan de ønsker å hjelpe og være til stede med deg.

Både dyp konsentrasjon og mye fnising preger arbeidet. Barna stemmer over hvilke utdrag som skal bli lest høyt og lager forslag til hvordan de vil formidlingen skal foregå.

Man kan bli litt ydmyk av hvordan elevene ønsker å hjelpe og være til stede med deg.

Mari Moen Holsve

Mari har også en grøssende historie fra virkeligheten i ermet som blir en skikkelig innertier; nemlig et helt spesielt hotellbesøk hun hadde under en DKS-turné for noen år siden. Som eneste gjest opplevde hun både rare lyder om natten og frokost som tilsynelatende dukket opp fra ingensteds. En lærer hun snakket med i etterkant trodde hotellet var lagt ned for lenge siden.

Forfatter Mari Moen Holsve sitter på hun foran en pult og prater med en elev
Fire elever sitter ved en pult og leser fra et ark den ene eleven holder.
En liten gruppe elever ser smilende på et ark
Mari Moen Holsve ser på et ark sammen med tre elever.
Fire elever sitter bak en pult og følger oppmerksomt med

Det var denne opplevelsen som inspirerte fantasy-forfatteren til å utforske en ny sjanger, og det er tydelig at hun har godt grep om den. Barna vil vite – men også se og høre – mer. De deler assosiasjoner til lydeffekter og bilder som Mari kan bruke når hun forteller historien.

– Jeg ble godt kjent med elevene og hadde det utrolig gøy, forteller forfatteren. – Jeg opplevde at barna følte at de var i et trygt rom og kunne utfolde seg; det var det viktigste.

Forfatter Mari Moen Holsve står på en stol foran en gruppe elever som gjør ulike bevegelser og smiler
God stemning underveis i arbeidet.

Et rom fullt av oppfinnelser

I september er det endelig det klart for tredje og siste del av litteraturlaben på Appelsinia-festivalen, og resultatene av samarbeidet skal vises fram.

Siden sist har elevene gått opp et klassetrinn og forfatterne har fått noen ekstra timer til å forberede seg over sommeren: en av ressurspersonene i DKS littlab, Hallgeir Frydenlund som har årelang produksjonserfaring fra DKS, har hjulpet både Mari og Bår med å finpusse formidlingsoppleggene for å gjøre dem klar for scenen.

– Hvis dere ser dere rundt i rommet, så kan dere oppdage at det er det fullt av oppfinnelser, oppfordrer Bår fra scenen. Femte- og syvendeklassinger kikker rundt seg på alt fra vinduer til ventilasjonsanlegg.

Forfatter Bår Stenvik står foran elevpublikummet og gestikulerer smilende
Forfatter eller operasanger?

Bår er en engasjert og kreativ formidler, og inviterer elevene inn i temaet med musikk, illustrasjoner fra boka og overraskende krumspring.

– FØR MIKROFONEN BLE OPPFUNNET MÅTTE ALLE SNAKKE OG SYNGE SÅNN HER, roper han plutselig, før han like gjerne drar en operastrofe til stor begeistring fra elevene.

Bår står nesten aldri i ro under formidlingen. Den eneste gangen han setter seg ned for litt tradisjonell høytopplesning er for å gi tyngde til fortellingen om atombombens oppfinnelse.

– Kanskje noen av dere kommer til å finne opp løsninger på av problemene og utfordringene vi har i dag? spør forfatteren retorisk.

Bår avslutter formidlingen med en hyllest til medprodusentene sine som sitter i salen. Oscar og de andre barna er tydelig stolte når applausen bryter løs.

Skummelt i storsalen

Mari Moen Holsve står på en scene og prater engasjert.
– Jeg elsker å skrive bøker for dere, forteller Mari.

– Det aller viktigste for meg når jeg skriver bøker, er at det skal være gøy for dere å lese dem.

Fra første øyeblikk gjør Mari det klart hvor viktige publikummet i Sølvårens storsal er for henne.

Etter medprodusentenes innspill bruker hun skumle lyder og bilder for å sette stemningen for både hotellhistorien og Skymdal - stedet der mye merkelig skjer i Ingen sover trygt i natt.

Grepene er åpenbart effektive; nervøs latter og forsiktige «åneeei…» høres over hele salen.

Men Mari vil mer med formidlingen enn å bare skremme.

– Jeg har alltid vært en person som sikkert mange synes er irriterende, en sånn som blir så utrolig opptatt av ting, forteller hun publikummet. Gjennom å dele sin egen historie ønsker Mari å vise elevene at det er greit å skille seg ut, selv om det kan være ukomfortabelt.

Mari Moen Holsve på scenen foran et lerret med to bilder av seg selv
– På det første bildet kan dere se at jeg ikke smiler med øynene, sier Mari. Bildet fra 9. klasse viser hvor mye som kan skje på kort tid.

Selv fant hun veien til forfatteryrket i løpet av ungdomsskolen. På skjermen viser skolebilder av henne fra 8. til 10. klasse den store forskjellen mellom en person som lenge ville gjemme seg fra alt til en som aksepterte seg selv fullt ut.

– Jeg skjønte at selv om folk la merke til meg så betydde det ikke at de hadde makt over meg, poengterer forfatteren.

Det er en selvsikker og trygg formidler som nå takker sine medprodusenter ved å klappe dem opp på scenen.

Forfatter Mari Moen Holsve og en gruppe elever står på en rekke på scenen og smiler.

En ny giv

– Jeg føler meg letta, sier Bår etter at dagens to visninger er over.

Sammen med Mari møter han resten av lab-gruppa til høyttenkning rundt prosessen de har vært gjennom.

Deltakerne har mange tanker og forslag, og er minst like ivrige som elevene:

Burde ikke forfatterne se hverandres formidlinger neste gang? Hvordan sikre gode evalueringer og tilbakemeldinger fra elevene i etterkant? Hva med at opplegget utvides til en slags folkehøyskoleuke for forfattere?

To kvinner og en mann sitter i halvsirkel
– Jeg er pragmatisk anlagt og ser alltid etter hvilke verktøy jeg kan bruke, sier Bår under evalueringen. Her med Kristin Stoltz Thomassen og Mari Moen Holsve.

 – Sparringen med «de voksne» har vært helt avgjørende for å kunne stole på at dette skulle bli bra, sier Bår og etterlyser flere konkrete medvirkningsverktøy i neste runde.

– Jeg ønsker meg en arena der vi kan lære av hverandre, bemerker Charlotte Wergeland, litteraturprodusent for DKS Nordland. – Vi har ulik fartstid og erfaring som produsenter, og det ville gitt oss muligheten til å snakke mer med hverandre.

– Jeg ønsker meg en arena der vi kan lære av hverandre.

Charlotte Wergeland

Kristin Stoltz Thomassen fremhever verdien av å også innlemme produksjonsmiljøer utenfor DKS-systemet. Åshild Nygaard Isaksen er enig. – Dette er en mulighet til å styrke fagfeltet, slår hun fast.

Forfatter Mari Moen Holsve smiler
– Vi er kolleger, men sitter ofte på hver vår tue, sier Mari om forfattermiljøet.

Nå starter arbeidet med å utarbeide rammer til neste DKS littlab, planlagt til sommeren 2023 og med søkelys på andre og nyere formidlingsformer enn den klassiske klasseromsformidlingen.

– Å ha produsenter rundt meg, med kloke innspill og skarpe blikk, var en ny og veldig spennende opplevelse, sier Mari som tror DKS littlab kommer til å bli nyttig for mange;

– Både for konstruktive tilbakemeldinger og for å få hjelp til å se mulighetene. Det er lett å gå seg fast i velkjente spor.

Se flere bilder fra DKS littlab:

En forsamling med elever ser på et lerret med et bilde av en sykkel.
Bår Stenvik står foran et lerret med barnetegninger og snakker i mikrofon
Tre mennesker står å prater foran en bokhylle i et bibliotek.
Mari Moen Holsve på scenen henvend mot et lerret med et bilde av et gammelt hotell.
Mari Moen Holsve på scenen foran publikum.
Mari Moen Holsve prater med en elev foran scenen.
To kvinnelige DKS-lab deltakere sitter og prater.
En gruppe mennesker står i en trapp.

Alle bilder: Trine Grønningen/Kulturtanken

Relaterte artikler

Litteraturformidling for framtida

Fire forfattere går inn i et studio. Etter to dager kommer de ut med lemen mellom hendene, haistemme og hodet fullt av historier om mygg og krig. Er de klare for å redde verden OG styrke litteraturen i DKS?

DKS-LAB utvides i 2022

Det landsdekkende utviklingsprogrammet for visuell kunst i DKS fortsetter med samme modell og flere nye prosjekter.