En person sitter på huk ved et bord fylt med bøker inne i et rom med grå vegger og en dør i bakgrunnen.

ADA utviklingslab med tre nye prosjekter 

Gjenbruk av kasserte biblioteksbøker. Lydbølger som kroppslig erfaring. Scenekunst om helse. Tematikken er mildt sagt variert i ADA utviklingslabs nyeste runde.

Bilde: Barne- og ungdomsbibliotekar Kristin Reitan med veileder Finn Robert Verlo. Foto: Odd Inge Teige

ADA utviklingslab i Kristiansund er et nasjonalt tilbud som gir kunstnere og formidlere mulighet til å utvikle, teste eller utforske prosjekter opp mot ny teknologi – i samspill med barn og unge.  

De første årene ble teknologi og infrastruktur vektlagt. I denne runden jobbes det mest med innhold, såkalte kunstbaserte læringsopplevelser for barn og unge. I tillegg er samarbeidsperioden med kunstnerne utvidet fra én ukes opphold til et halvt års samarbeid, som inkluderer to labber. 

Prosjektleder Elin Kanck Lorentzen Foto: Odd Inge Teige

Hvert prosjekt får det prosjektleder Elin Kanck Lorentzen omtaler som «en skreddersydd landsby», for best å spisse og utvikle det kunstneriske og pedagogiske opplegget.  

I denne utlysningsrunden ble tre prosjekter plukket ut etter en pitcherunde.  

– Vi var ikke på jakt etter et ferdig prosjekt, men etter interessante ideer vi kunne få lov til å være med på å utvikle. Og så var det viktig at søkerne hadde interesse for å jobbe med målgruppen barn og unge med funksjonsvariasjoner, forteller prosjektlederen. 

Medskaping fra målgruppen 

Prosjektene deltok på sin første lab i november 2025. Labben foregikk over tre dager på kulturhuset Normoria i Kristiansund, med barn og unge fra en barnehage, en ungdomsskole og en videregående skole som aktive medskapere.  

– Medskaping fra målgruppen og innspill fra ressurspersoner som kjenner den, er helt essensielt. Jeg tror rett og slett at vi får bedre kunstopplevelser av det. Gjennom ADA-labbene bygger vi både publikum, og forståelse for at veldig mye kunst skapes i samspill og relasjon. 

Medskaping fra målgruppen og innspill fra ressurspersoner som kjenner den, er helt essensielt.

Elin Kanck Lorentzen

Ifølge prosjektlederen blir både prosessen og resultatet bedre jo lengre opp i samspillstrappen dette skjer. 

– Tradisjonelt har man vist noe til målgruppa som nesten er ferdig. Det er ikke medskaping, det er tilbakemelding. Jo tidligere i prosessen medskaping skjer, jo bedre. Samtidig har jeg respekt for kunstnere som ikke ønsker «innblanding» i sin kunstneriske prosess. 

Tre nye prosjekter 

Hvert år kastes over én million biblioteksbøker. 

Kristin Reitan, barne- og ungdomsbibliotekar fra Sunndal bibliotek ønsker å utforske hvordan slike bøker kan få et nytt liv – som byggemateriale. Prosjektet har arbeidstittel «Fra bok til byggekloss».

– Prosjektet er spennende fordi det er så lavterskel. Det finnes veldig mye materiale som kan gå fra bok til byggekloss. På sikt er målet å komme fram til en metodebeskrivelse som både bibliotek og barnehager kan bruke.

Scenekunstgruppen K:13 ønsker med sitt prosjekt «Det stille ropet» å sette søkelys på selvmord og psykisk helse. K:13 Scenekunst består av Steinar Thorsen, Jorunn Lullau og produsent Hjørdis M. Steinsvik. 

– Landsbyen vi bygde rundt utøverne bestod av kompetanse fra rådgiverapparat på skole, kommunepsykolog og en teaterregissør, i tillegg til prøvevisningen for videregående elever. 

Prosjektlederens inntrykk er at denne produksjonen hadde ekstra nytte av målgruppens medvirkning. Kommunepsykologen poengterte blant annet viktigheten av å vektlegge alt det som skjer før et eventuelt selvmord. 

Tre personer står side om side i et rom med lyse trepaneler i bakgrunnen.
Utøverne i K13. Fra venstre: Steinar Thorsen, Hjørdis M. Steinsvik og Jorunn Lullau. Foto: Odd Inge Teige

Musikerne Ane Elise Lassen og Julia Palmer ønsker å utforske hvordan barn og unge kan møte lyd gjennom vibrasjon, bevegelse og improvisasjon. Prosjektet har fått navnet «Soundwaves».

Under labben opprettet de ulike «stasjoner» der målgruppa kunne kjenne musikken i kroppen og i tillegg dirigere den ved hjelp av plastelina. Ved for eksempel å dra materien langt ut, fikk du en lang tone tilbake fra bassisten.  

– Vi fikk verdifull erfaring da vi jobbet med et testpublikum med tunge funksjonsvariasjoner, sier Lorentzen. 

Det var høy gåsehud-faktor under hele den første laben.

Elin Kanck Lorentzen

Et barn om gangen fikk oppleve produksjonen. I forkant hadde enkelte ledsagere gitt beskjed om at det kunne bli vanskelig å få tilbakemeldinger eller oppmerksomt nærvær fra barna. 

– Men det vi faktisk opplevde var nærvær, kontakt og direkte samspill mellom musiker og barna.

Ifølge Lorentzen ble dette en viktig bevisstgjøring om at det ikke er nok å jobbe med publikum, man må også jobbe med apparatet rundt målgruppen. 

– Det var høy gåsehud-faktor under hele den første labben, oppsummerer prosjektlederen. 

To personer står foran en utskåret trevegg. Den ene holder et strengeinstrument, og den andre holder en fiolin.
Musikerne Ane Elise Lassen og Julia Palmer. Foto: Odd Inge Teige

Ønsker å utvikle publikum 

Fra mars 2026 overtar Normoria driften av ADA utviklingslab. Lorentzen beskriver labbene som en metodikk. 

– Det er fortsatt mange hindre for deltakelse i kultur- og samfunnsliv. Mange har ikke fått oppleve kunst og kultur fordi de for eksempel ikke klarer å sitte i ro eller være stille. Fremover håper jeg at ADA utviklingslab kan utvikle gode tilbud og opplevelser ved at nye publikumsgrupper involveres på et mye tidligere tidspunkt. 

Neste Ada-lab arrangeres 9.-10. mars i Kristiansund. Da blir det hovedfokus på prøvevisninger, videre publikumsutvikling og veiledning for iverksettelse av prosjektene.

Vil du holde deg oppdatert om kunst og kultur for barn og unge, inkludert Den kulturelle skolesekken?

Les mer

Fire ungdommer spiller på ulike instrumenter i et øvingslokale.

Bidra til mer kunnskap om barn og unges kulturaktiviteter!

Spørreundersøkelse skal samle erfaringer og eksempler på gode modeller for å styrke deltakelse og inkludering av barn og unge.

En dame ser til venstre. På hodet og foran seg har hun irrgrønne tau.

Nye blikk på danseproduksjoner

Fire produksjoner ble valgt ut til å delta i en tredagers DKS-lab for dans i Trondheim, en arena for utforsking og veiledning for dansekunstnere.