Små grep kan ha stor effekt

Ideen til arrangementet Grønn Iftar kom da Hamse Abdullahi Jama snakket med moren sin.

Hun er fra Somalia og er naturligvis opptatt av det som skjer der, som langvarig tørke. Selv er han lidenskapelig opptatt av naturvern og er i tillegg ansatt i Natur og Ungdom (NU).

Under samtalen slo det ham: Vi bruker ulike begreper, men vi snakker om det samme! Det handler om viktigheten av å ta vare på naturen. Det var da ideen kom: Hva med et arrangement hvor ungdom får høre hva islam sier om grønne verdier?  

Ideen fikk navnet Grønn Iftaar og ble en av flere vellykkede aktiviteter som Natur og Ungdom og organisasjonen MiR-Ung har samarbeidet om å arrangere for ungdom og unge voksne.

Tanken bak Styrk er at store, etablerte organisasjoner og mindre organisasjoner som jobber med og for flerkulturelle ungdommer, har mye å lære av hverandre.

Prosjektleder Harvir Kaur

Nasjonal satsing

De to organisasjonene utgjør det ene av tre partnerskap i pilotprosjektet Styrk: Partnerorganisasjoner, i regi av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU).

Piloten var støttet av Kulturtankens tilskuddsordning «Utviklingsmidler for mangfold i kulturlivet».

Styrk-prosjektet er LNUs nasjonale satsning for å styrke flerkulturelle organisasjoner og utvikle inkluderingskompetanse i den øvrige barne- og ungdomsfrivilligheten. Over 50 organisasjoner har vært en del av prosjektet.

– Tanken bak Styrk er at store, etablerte organisasjoner og mindre organisasjoner som jobber med og for flerkulturelle ungdommer, har mye å lære av hverandre, sier Harvir Kaur, mangfolds- og inkluderingsrådgiver i LNU, som har ledet både selve prosjektet og piloten.

Hun påpeker at det ligger et stort potensial i økt samarbeid og kunnskapsutveksling mellom organisasjonene, som et virkemiddel for å styrke inkludering, deltakelse og mangfold i barne- og ungdomsfrivilligheten.

Seks organisasjoner, tre partnerskap

LNU Styrk: Partnerorganisasjoner innebar partnerskap mellom to ulike organisasjonstyper: små, flerkulturelle organisasjoner og større barne- og ungdomsorganisasjoner tilknyttet LNU.  

Målet var å utforske hvordan samarbeid mellom organisasjoner med ulike rammebetingelser kan bidra til økt inkludering og deltakelse i frivilligheten.

Det var en klar tanke fra start bak de tre partnerskapene og organisasjonene som ble spurt om å delta:

MiR-Ung og Natur og Ungdom

Partnerskapet var preget av ulikheter i formål. MiR-Ung arbeider primært med integrering og forebygging av utenforskap, mens Natur og Ungdom er en politisk klima- og miljøorganisasjon.

Gjennom partnerskapet ønsket LNU å undersøke om organisasjoner med tilsynelatende ulike mål og arbeidsfelt kan utvikle relevante og treffsikre aktiviteter i fellesskap, når de tar utgangspunkt i deltakernes behov og interesser.

Wild X og 4H Norge

Organisasjonene delte et felles fokus på friluftsliv, men skilte seg markant i størrelse, grad av etablering og organisatorisk kapasitet. Begge organisasjoner hadde ansatte som prosjektledere, men deltakerne hadde svært ulike forutsetninger for deltakelse i friluftsliv, blant annet når det gjelder erfaring, tilgang på utstyr og økonomiske rammer.

Partnerskapet ga derfor et godt utgangspunkt for å utforske hvordan ulike deltakervilkår påvirker planlegging og gjennomføring av fellesaktiviteter.

I tillegg hadde organisasjonene allerede et godt samarbeid, noe som gjorde det interessant å dokumentere hvordan det oppstod og hva som bidrar til at det fungerer.

Norwegian Youth Center (NYC) og KFUK-KFUM-speiderne

Prosjektledelsen bestod av en frivillig leder fra NYC og en deltidsansatt i speiderens sentralledd. Dette innebar store forskjeller i arbeidstid, tilgjengelighet og ressurser, noe som potensielt kan gjøre samarbeidet krevende, men samtidig realistisk, ettersom slike ulikheter ofte preger samarbeid på tvers av frivilligheten.

 I tillegg var det et betydelig spenn mellom organisasjonenes deltakermasser, fra speidere til ungdom som i mindre grad deltar i organiserte fritidsaktiviteter i dag. Det gjorde partnerskapet egnet til å teste inkluderende praksis i møte med store sosiale og erfaringsmessige forskjeller.

– Jeg følte meg litt som en forsker som satte ting sammen for å utforske hva som ville skje, bemerker prosjektlederen.  

Arrangerte nye aktiviteter

De seks organisasjonene testet ut nye arbeidsformer, delte kompetanse og utviklet aktiviteter rettet mot målgrupper som i mindre grad nås av etablerte tilbud.

Foruten Grønn Iftar, arrangerte eksempelvis MiR-Ung og NU skogtur med sopp-plukking og et redesign-verksted med en innledning om sammenhengen mellom rasisme, global ulikhet og klimakonsekvenser i Afrika.

– Tanken var å skape aktiviteter som var skikkelig utenfor boksen – og bare se hvordan det ble, forteller Jama fra NU.

Hege Iversen fra MiR-Ung bemerker at vi lever i en kompleks verden der alt henger sammen med alt.

– Rasisme, minoriteter, bærekraft og miljøbevegelsen henger tett sammen.

På arrangementene kom det deltakere som i liten grad tidligere har deltatt i NUs tilbud, særlig unge flerkulturelle menn og studenter.

– Målet var ikke å rekruttere medlemmer, men at folk fikk øynene opp for hverandre og for organisasjonene, samt hva man kan engasjere seg i og hvordan man gjør det, bemerker Jama.

Viktige funn

12. mai 2026 inviterte LNU til lansering av en rapport om satsingen, en veileder for partnerskap og en håndbok for inkluderende arrangementer, som markerte avslutningen av denne fasen av Styrk-prosjektet. I tillegg relanserte de Styrk-nettsiden til å bli en kompetanseressurs i seg selv, med fagartikkel og en side som viser frem organisasjonene i prosjektet.

Rapporten samler erfaringene fra pilotprosjektet i ti viktige funn.

Ett av disse er at rekruttering lykkes best når kommunikasjonen er kort, enkel, visuell og tydelig tilpasset målgruppen.

Som større organisasjon med bedre kapasitet hadde NU forberedt invitasjonstekster før MiR-Ung ble koblet på. Sistnevnte meldte tilbake at invitasjonene ikke egnet seg for deres kanaler. Da organisasjonene begynte å utarbeide tekstene sammen, ble informasjonen kort, visuell og målgruppetilpasset. Det førte til større gjennomslag hos dem man ønsket å nå.

Et annet gjennomgående funn i piloten er betydningen av mat som inkluderingsverktøy. For det skjer noe med oss når vi deler et måltid.

Hege Iversen fra MiR-Ung trekker frem hvor viktig det er at alle spiser det samme. I motsetning til at det eksempelvis tilbys egne halal- eller vegetarretter.

– Det handler om fellesskap. Et delt måltid der alle spiser det samme, skaper en opplevelse av likhet og samhold, sier hun.

Viktig foreldreperspektiv

– En vanlig misforståelse, særlig i store organisasjoner, er at man må gjøre store endringer i formål og arbeidsmåter for å inkludere flere. Det stemmer ikke. Selv små grep kan ha stor effekt, understreker Kaur.

I partnerskapet mellom MiR-Ung og NU kom nettopp de største gjennomslagene i små tilpasninger: som servering av halalmat, kortere invitasjonstekster, minimale krav til utstyr og at arrangementene ble lagt til Oslo sentrum.

Ifølge Kaur tror mange organisasjoner at de må inkludere alle fra start. Hun anbefaler tvert imot å starte med å snevre inn målgruppen.

– Hvis du jobber med én målgruppe, kan du overføre læring til andre målgrupper. Innsnevring konsentrerer arbeidet, i stedet for at det blir for vagt.

Snakk med målgruppen

Samarbeid er nøkkelen i hele prosjektet.

Prosjektlederen poengterer at ulike organisasjonstyper utfyller hverandre.

– De etablerte organisasjonene bidrar med struktur, stabilitet og systemkompetanse, mens de flerkulturelle organisasjonene bidrar med tillitsbasert mobilisering, målgruppekompetanse og relasjonsbygging.

Neste fase for LNU Styrk er å utvikle et system for forutsigbare, kompetansehevende tiltak i regi av LNU, som ressurs- og kurspakker.

Avslutningsvis gir Kaur ett tydelig råd til organisasjoner som ønsker å bli mer inkluderende:

– Start med å snakke med målgruppen din. Mest sannsynlig lærer dere noe dere kan iverksette allerede på neste aktivitet.