Den kulturelle skolesekken inn i lærerutdanningen

Den kulturelle skolesekken inn i lærerutdanningen

Lærere trenger kunnskap og kompetanse om hvordan å møte kunst og kultur i skolehverdagen. Fire utdanningsinstitusjoner går i bresjen for å gi fremtidens lærere nettopp dette.

På Høgskolen i Østfold er kunnskap om DKS innlemmet i kurset «Tverrsektorielt samarbeid i skolen - entreprenørskap, kultur og skapende prosesser». Foto: Kristine Høeg Karlsen

Siden Den kulturelle skolesekken (DKS) når alle landets skoler hvert eneste år, vil en lærer før eller siden møte ordningen.  Å forberede lærerstudenter på dette, og ikke minst sørge for at de oppdager mulighetene det gir for både egen profesjonsutøvelse og for elevene, settes i system på stadig flere universiteter og høyskoler.

Høgskolen i Østfold (HiØ) og Universitetet i Agder (UiA) har allerede flere års erfaring med obligatorisk undervisning om DKS, mens Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og OsloMet starter piloter i skoleåret 2022/23.

– Vi må se sammenheng mellom det som foregår i kvalifiseringen av lærerstudenter og hva de skal gjøre ute i skolen, poengterer Thomas Eri, førsteamanuensis i pedagogikk ved OsloMet.

Obligatorisk modul

Estetiske læringsprosesser er et av fem tverrfaglige temaer som er programfestet i nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene. Temaet skal blant annet gi studentene kunnskap og erfaring om hvordan slike prosesser kan bidra til læring og utvikling av elevers selvtillit og identitet. 

Alle de fire læreinstitusjonene har bakt kunnskap om DKS inn i obligatoriske moduler tilknyttet dette tverrfaglige temaet, men antall timer og selve undervisningsformen varierer. Noen studenter har eksempelvis tre timer totalt i løpet av utdanningsløpet, andre har opptil 60 timer.

Vi må se sammenheng mellom det som foregår i kvalifiseringen av lærerstudenter og hva de skal gjøre ute i skolen.

Thomas Eri

Det at DKS er en obligatorisk del av undervisningen i utdanningen, er viktig for de involverte institusjonene. Det er dermed ikke noe studentene kan velge bort, i likhet med det som vil møte dem i skolehverdagen. Enhver lærer må forholde seg til ordningen i egen profesjonsutøvelse, og essensen i det studentene lærer er hvordan du – uavhengig av om du skal bli gymlærer eller samfunnsfaglærer– får best utbytte av et DKS-besøk.

– Mange studenter tror at DKS kommer i kunst- og håndverkstimene. Vi må forklare at det like gjerne kan skje i en naturfagstime. Og at tilbudet er et tillegg, ikke en erstatning for noe annet, forklarer Veslemøy Olsen, som leder drama- og DKS-samlingene ved Avdeling for lærerutdanningene (1.-3. år ved GLU) ved UiA.

En lærerstudent deltar på Teiporama på Universitetet i Agder. Foto: Veslemøy Olsen

Holdningsendring som effekt

Ved å gi studentene innblikk i DKS, er håpet å bidra til både kunnskap og engasjement om ordningen. Olsen poengterer at holdningsendring er et viktig mål for deres satsing på DKS. I stedet for at nyutdannede lærere tenker at DKS stjeler tid, er håpet at de heller ser alle mulighetene og verdien som ligger i tilbudet.

Mange studenter tror at DKS kommer i kunst- og håndverkstimene. Vi må forklare at det like gjerne kan skje i en naturfagstime.

Veslemøy Olsen

Ved HiØ har Kristine Høeg Karlsen og Gunhild Brænne Bjørnstad jobbet med å innlemme DKS i lærerutdanningen siden 2014.

– Det er en robust organisering som vi har brukt mange år på å utvikle. Vi ser at studentene får en fornyet respekt for hele kunstfeltet, som jeg tror de vil ha hele sitt yrkesliv, sier Karlsen, som er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk, IKT og læring, og leder det ene av høyskolens to DKS-laboratorier.

I DKS-laboratoriet i scenisk kunst har studenter fra Høgskolen i Østfold og Høyskolen for dansekunst (HFDK) samarbeidet og samskapt. Bildet viser studentene Emma og Jon fra HFDK. Foto: Kristine Høeg Karlsen

DKS som opplevelse

Bevisstgjøring av studenter om egen rolle i møte med DKS, kan styrke og utvikle samarbeidet mellom skole og kultur. De fire prosjektkoordinatorene er skjønt enige om at det har verdi at studentene får oppleve en eller flere DKS-produksjoner.

Meld deg på vårt nyhetsbrev, og hold deg oppdatert om Kulturtanken, Den kulturelle skolesekken og kunst og kultur for barn og unge.

– Vi mener det er viktig at studentene opplever og erfarer verkene selv. Det at Campus Notodden får besøk av utvalgte DKS-produksjoner som er på skoleturné i fylket, gjør det praksisnært og ekte, poengterer Tone Cronblad Krosshus, prosjektleder og faglig ansvarlig ved USN.

Thomas Eri ved OsloMet påpeker hvilken verdi profesjonelle kunstnere kan ha for skolen.

– Jeg tenker det er utrolig viktig at lærerstudenter får oppleve at de ikke trenger å drive med all undervisning selv. De kan for eksempel benytte seg av kunstnerkrefter. DKS er et etablert, offentlig tilbud som kan åpne opp dører og orientere lærere mot kunstnerkrefter også i nærmiljøet, som kan trekkes inn i undervisningen, påpeker han.

Det at Campus Notodden får besøk av utvalgte DKS-produksjoner som er på skoleturné i fylket, gjør det praksisnært og ekte.

Tone Cronblad Krosshus
noen sitter på et gulv, man ser bare beina. På gulvet er det fargerike teipbiter
Fra Teiporama. Foto: Veslemøy Olsen

Ringer i vann

Erfaringene med å innlemme DKS i grunnskolelærerutdanningen er gode.

– Studentene våre sier gang på gang at de vil være gode ambassadører for DKS. Jeg opplever at de utvikler kompetanse til – og ønsker å lage – brua mellom kunst og skole, sier Karlsen.

Studentene våre sier gang på gang at de vil være gode ambassadører for DKS.

Kristine Høeg Karlsen

Hun forteller at lærerstudenter bemerker at hvis de som ferdig utdannede lærere opplever en kollega som «uffer seg» over at DKS kommer på besøk, så er de parate til å forklare hva besøket kan gi og verdien av proffe kunstmøter for elevene.

– Det handler om opplevelser, om kunstfaglige metoder som lærere ikke kan, og det at kunstnere har en helt annen kompetanse og dermed kan bringe inn verktøy som gjør at undervisningen blir rikere og mer variert. De kan tilgjengeliggjøre materiell og metoder, og opplevelser og erfaringer som elevene kan ta med seg videre, poengterer førsteamanuensisen ved HiØ.

Thomas Eri påpeker at skolen også har en plikt til å prøve å utjevne sosiale forskjeller.

– Alle barn skal ha muligheten til å bli kulturelskere – selv om de ikke bli det. De skal få oppleve musikk, drama, teater og de andre kunst- og kulturuttrykkene. Skolens bidrag til dette er en viktig begrunnelse for å øke innslaget av estetikk i skolens virksomhetsområde. Det er et poeng at studentene opplever skolens plikt til å prøve å kompensere for sosiale forskjeller, som viktig.

Betydningen av pilotprosjekter

Som statlig fagetat for Den kulturelle skolesekken, ønsker Kulturtanken å stimulere til at grunnskolelærerstudenter blir kjent med DKS i løpet av sin utdanning. Etaten har vært samarbeidspartner i startsfasen av piloteringene på UiA og HiØ, og er nå samarbeidspartner med OsloMet og USN.

– Vi ønsker å legge til rette for at grunnskolelærerutdanningene rundt om i landet utvikler egne tilnærminger til å innlemme DKS i studietilbudet. Da er utprøving gjennom piloter viktig, fordi det bidrar til forankring og eierskap. Ikke minst er det en utmerket måte å undersøke hvordan man får ulike faglige ressurser og ideer til å samspille og svinge. Vi håper at de ulike DKS-oppleggene som nå utvikles kan inspirere andre utdanningssteder, sier seniorrådgiver Charlotte Blanche Myrvold.

Ressursbank

Her finner du rapporter, videoer, verktøy og andre ressurser som er relevante for alle som jobber med kunst og kultur for barn og unge.

Relaterte artikler

«Kunsten å lære» har inntatt skulekvardagen i Innlandet

Kan barn lære betre med kunst og kultur? På Aurvoll skole har dei yngste elevane kunst og kultur på timeplanen tre dagar i veka over to skuleår.

Kurs for elevarrangører i DKS

Elevarrangørene er et brukervennlig kurs for opplæring av elever som skal ta imot utøvere fra Den kulturelle skolesekken.

Kan kunstnere og lærere samarbeide?

Ja, mener Kari Holdhus, prosjektleder for DiSko-prosjektet. Etter fire års eksperimentering med ulike samarbeidsmodeller, vil hun inspirere til nye former for kunstformidling. Torsdag 19. november arrangeres konferansen «Kunst og skole – i bærekraftig dialog?» via Zoom.

Storstilt forskningsprosjekt om skole og DKS

Kristine Høeg Karlsen skal lede forskningsprosjektet pARTiciPED, hvor målet er å styrke samarbeidet mellom skole og DKS.