Statistikk og årsrapport

Statistikk og årsrapport

Her finner du statistikk over samiske produksjoner i DKS 2019.

Fra DKS-produksjonen «Fra urinnvånere til urfolk» ved HL-senteret i Oslo i 2020. Foto: Knut Sørhusbakken/Kulturtanken

Årsrapporten for 2019 viser at DKS tilbyr produksjoner med samisk innhold i 13 av 18 fylkeskommuner, og det er det samme tallet som for 2018. Det er altså fem fylkeskommuner som ikke har tilbudt samisk innhold hvert av årene, men hvilke fylkeskommuner det gjelder, varierer.

Buskerud, Hordaland og Oppland fylkeskommuner rapporterer imidlertid at de hverken i 2018 eller i 2019 har vist produksjoner med samisk innhold. De 15 andre fylkeskommunene gjør det. Samtidig presenterte ni av 12 direktekommuner samisk innhold i 2019, mot seks av 12 i 2018.

Når det gjelder de øvrige kommunene, rapporterer 91 av 387 at de har samisk innhold i sin lokale skolesekk, men 22 av disse 91 rapporterer at de kun markerer samisk nasjonaldag med aktiviteter knyttet til den 6. februar. Det varierer med andre ord hvordan og hvor mye kommunene jobber med samisk innhold i lokal DKS spesielt, og i grunnskolen generelt.

Noen kommuner prioriterer at elevene reiser langt for å delta på opplevelser med samisk innhold; eksempelvis drar elever fra Karasjok til Varanger samiske museum og Alta museum. Andre, som Nordkapp kommune, arrangerer sin egen barnebokfestival, «Bukkene Bruse», med blant annet samisk innhold. Festivalen er et samarbeid mellom skole, kulturskole og bibliotek.

Tabellen viser prosentvis andel av samisk i DKS.
Tabellen viser prosentvis andel av samisk i DKS.

På fylkeskommunalt nivå viste årsrapporten for 2018 et økende og relativt høyt antall samiske arrangementer og aktiviteter, og denne trenden har fortsatt i 2019. Rapporteringen for 2019 viser at fylkene samlet hadde 1933 arrangementer og 213 aktiviteter.

Tallene viser en sammenstilling av fylkeskommuner, direktekommuner og øvrige kommuners leveranser, og inkluderer både grunnskole og videregående skole. Vi ser altså en jevn stigning i arrangementer og aktiviteter fra 2017 til 2019, og det til tross for at 2017 var jubileumsåret med Tråante. Når det gjelder deltagere, var det en topp i 2017 med 89 663 elever, en nedgang til 69 714 i 2018 og en justering med 87 098 elever i 2019.

En av årsakene til etableringen av det samiske fokuset fra Kulturtankens side, var mangel på geografisk spredning. Årsrapporteringen for 2019 viser en fortsatt svært skjev fordeling mellom regionene når det gjelder volum.

Som i tidligere år, er det DKS Trøndelag, DKS Nordland, DKS Troms og DKS Finnmark som fremdeles presenterer mest samisk innhold, og som også initierer mest nytt samisk innhold til DKS. Som i 2017 og 2018 kan en i 2019 se at det, med noen unntak, fortsatt går et skille mellom Nord-Norge og resten av Norge.

Samtidig rapporterer også DKS-enheter i andre deler av landet om nyproduksjoner med samisk innhold i 2019. For eksempel har DKS Oslo, sammen med HL-senteret, initiert produksjonen «Fra urinnvåner til urfolk. Hva har formet samisk-norsk historie fra 1905 til i dag?». I denne produksjonen kuraterer elevene sin egen utstilling i museumsverkstedet om politikk, kultur og vitenskap. Direktekommunene Bærum og Lørenskog har også bidratt med hver sin samiske nyproduksjon i 2019.

DKS Østfold og DKS Rogaland, som ikke hadde samisk innhold i 2018, kan skilte med dette i 2019. DKS Østfold har eksempelvis initiert produksjonen «Samisk vrede»; et tverrestetisk formidlingsopplegg bestående av et historisk bakteppe gjennom filmen «Sameblod», kommentert av billedkunstner Siri Hermansens arbeid med samisk identitet og pågående konsekvenser av konflikter i Sápmi.

Diagrammet viser aktiviteter, arrangementer og deltakere/publikum innenfor samiske produksjoner i DKS fordelt prosentvis på de ulike kunst- og kulturuttrykkene i DKS. Tendensen er den samme som tidligere år, med en hovedvekt av aktiviteter og arrangementer innenfor kulturarv.
Diagrammet viser aktiviteter, arrangementer og deltakere/publikum innenfor samiske produksjoner i DKS i 2019 fordelt prosentvis på de ulike kunst- og kulturuttrykkene i DKS. Tendensen er den samme som tidligere år, med en hovedvekt av aktiviteter og arrangementer innenfor kulturarv.

Kvensk

Kvenene er en nasjonal minoritet i Norge, og fylkeskommunene og direktekommunene rapporterer derfor også om produksjoner med kvensk språk og kultur.

Der både fylkeskommuner og direktekommuner rapporterer en relativt høy bevissthet om samisk innhold, er tilstanden en annen for kvensk. Tre av 18 fylkeskommuner, og null av 12 direktekommuner, rapporterer at de tilbyr kvensk innhold i DKS, mens åtte av 387 kommuner gjør det.

DKS Akershus, DKS Troms og DKS Finnmark er de eneste som tilbyr både kvenske og samiske produksjoner på fylkeskommunalt nivå. De står i en særstilling. Troms er likevel den eneste fylkeskommunen som tilbød en produksjon der kvensk innhold var hovedinnholdet, og ikke bare et element. På kommunalt nivå rapporterer Kvæfjord, Kvænangen og Båtsfjord som de eneste tre kommunene at de har både samisk og kvensk innhold i sine tilbud.