Kunst og kultur for, med og av barn og unge

Kunst og kultur for, med og av barn og unge

Historiens første stortingsmelding om barne- og ungdomskultur er lagt fram. Hva betyr det?

Øystein Strand på Kulturtankens årskonferanse, 18. mars 2021. Foto: Erik Brandsborg

«Dette gjer vi fordi vi meiner at barn og unge skal ha eit kunst- og kulturtilbod av høg kvalitet. Dei skal få oppleve kunst og kultur som er laga for dei, som involverer dei og som dei kan ta del i. Dei skal få tilgang til dei arenaene dei treng for å utvikle skaparglede, engasjement og utforskartrong. Både i kultur- og fritidslivet, i barnehagen og skolen.»  fra Stortingsmelding nr 18, Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge.

– Dette er gode ambisjoner for en offensiv og relevant kulturpolitikk for barn og unge. Det som blir spennende nå er om ambisjonene følges opp i de økonomiske prioriteringene fremover, sier direktør i Kulturtanken Øystein Strand.

Stortingsmeldingen «Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge»
Stortingsmeldingen «Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge»

– Som kulturminister Abid Raja uttalte nylig i en kronikk i Dagbladet: Det er på tide at vi begynner å ta kunst- og kulturuttrykk rettet mot barn og unge, på like stort alvor som vi gjør med kunst og kultur for oss selv, legger han til.

Med stortingsmeldingen «Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge» presenterer regjeringen for første gang barne– og ungdomskulturfeltet samlet som et politisk satsingsområde på nasjonalt nivå.

Oppgaver som bør ivaretas på nasjonalt nivå

Regjeringen peker i meldingen på flere utfordringer. Mange av disse er mest relevante å følge opp på lokalt og regionalt nivå, men noen oppgaver vil det være hensiktsmessig å løse på nasjonalt nivå ut ifra en målsetting om effektiv forvaltning og likeverdig tilbud over hele landet.

– Dette må naturligvis gjøres i nært samarbeid med fylkeskommuner og kommuner, sier Øystein Strand.

  1. Samordning, forvaltning og organisering av Den kulturelle skolesekken (DKS)

«I løpet av 2019 fekk barn og unge til saman over 2,5 mill. unike kunst- og kulturmøte med opplevingar, refleksjon og læring gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS). Dette gjer skolen til den største felles arenaen for å formidle eller oppleve kunst og kultur, utanom ulike medium og digitale tilbod. Bak alle desse kunst- og kulturmøta stod meir enn 4 000 kunstnarar og kulturformidlarar som bidrog med heile 4 639 kunst- og kulturproduksjonar. Det gjer DKS til Noregs største arbeidsområde for kunstnarar og kulturformidlarar Meld. St 18 (2020-2021), kap 12

– DKS er en nasjonal ordning med lokal forankring. For at en så stor ordning skal fungere optimalt, og for at tilbudet til skolelevene skal være best mulig er det hensiktsmessig og kostnadseffektivt med en nasjonal koordinering og fungerende fellesløsninger og systemer, sier Øystein Strand.

Det et overordnet mål at alle elever uansett hvor i Norge de bor, skal få et likeverdig tilbud av høy kvalitet. I tillegg er det et overordnet prinsipp i grunnopplæringen at elevene skal få oppleve et variert spekter av kulturuttrykk gjennom skoletiden. Selv om det ikke finns profesjonelle kunst – og kulturinstitusjoner over alt i Norge, får alle skoler og alle landets elever kunst- og kulturtilbud gjennom DKS-ordningen.

– Et godt samarbeid mellom skolesektor og kultursektor på alle forvaltningsnivåer er viktig for at DKS skal oppnå målsettingene for ordningen som regjeringen foreslår i denne stortingsmeldingen, sier Strand.

2. Kunst og kultur til de minste barna i barnehagene:

Regjeringen ønsker et kunst- og kulturtilbud også til barnehager, og skriver dette i meldingen:

Fleire kommunar har lagt til rette for å inkludere barnehagebarn i DKS-tilbodet til skolen, og nokon kommunar har laga eigne tilbod til barnehagebarn. Dette er positivt. Dei nye nasjonale måla understrekar at regjeringa ønskjer at Den kulturelle skolesekken inkluderer barnehagen i tilboda og bidreg til å formidle kunst- og kulturtilbod til barnehagebarn. Kjerneverksemda til DKS er elevar i grunnskolen og vidaregåande skole. Gjennom dei nasjonale måla ønskjer samtidig regjeringa å oppmuntre til samarbeid med og inkluderingav barnehagebarn. Meld. St 18 (2020-2021), kap 12.

– Det foregår allerede mye godt arbeid på kunst og kulturformidling i barnehagene. Det er flere aktører som tilbyr kunst og kultur til denne målgruppen og mange kommuner jobber allerede systematisk med dette, sier Strand.

Kulturtanken samarbeider med Norsk kulturskoleråd og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen om prosjektet Kulturbarn 0-8. Prosjektet er omtalt i stortingsmeldingen. Her kan du lese sluttrapporten fra prosjektet

– Vi fortsetter gjerne arbeidet med å stimulere til aktivitet og samarbeide med de som allerede jobber i dette feltet. Men vi er glade for at meldingen understreker at det fortsatt er grunnskole og videregående skole som er kjernevirksomheten i DKS. Det er allerede stort press på økonomien i DKS som følge av økte kostnader uten tilsvarende økning i tildelt ramme til formålet fra spillemidlene. Dersom det skal etableres et fulldekkende tilbud også til barnehager, så vil det kreve tilleggsbevilgninger dersom det ikke skal gå på bekostning av det eksisterende tilbudet, sier han.

Et godt tilbud i barnehager bør nok også innrettes på en annen måte enn DKS, noe Kulturbarn-prosjektet dokumenterer. Lokalt samarbeid mellom kommunalt ansatte i kulturskoler og barnehager har utløst mange spennende prosjekter. Det er dessuten private tilbydere av kunst og kultur til barnehager som det er viktig å ivareta og samarbeide med.

I meldingen peker regjeringen på Kulturtanken også når det gjelder andre oppgaver i barne- og ungdomskulturpolitikken som ikke er direkte knyttet til DKS.

3. Mangfold og inkludering i kulturlivet

«I 2020 blei det etablert ei ny tilskottsordning for inkludering i kulturliv. Målet med denne er å bidra til at det skal bli mogleg for barn og unge som ikkje deltek i fritidsaktivitetar, å delta jamleg i organiserte kulturaktivitetar saman med jamaldringane sine. Ordninga skal bidra til at frivilligheita kan samarbeide på tvers for å leggje til rette for å inkludere barn og unge i trygge, sosiale og utviklande miljø som let dei føle meistring, samhaldog at dei høyrer til. Forvaltninga av  tilskottsordninga er delegert til Kulturtanken. Meld. St 18 (2020-2021), kap. 7.

– Deltagelse i kunst- og kulturaktiviteter øker følelse av mestring, samhold og tilhørighet. Vi er derfor veldig glade for at ordningen videreføres i år, den skal bidra til at flere barn og unge kan delta i kulturlivet uavhengig av økonomisk, kulturell eller sosial bakgrunn, sier Kulturtankens direktør, Øystein Strand.

Tilskuddsmidlene for styrking av barn og unges mulighet til å delta i kunst og kulturaktiviteter for 2021 er lyst ut med søknadsfrist 15. mai. Kulturtanken organiserer digitalt dialogmøte 15. april for alle som ønsker mer informasjon om ordningen. Les mer her

Barne- og ungdomskultur i kommunal planlegging

I meldingen står det at regjeringen vil:

«Setje i gang eit pilotprosjekt for å integrere barne- og ungdomskultur i kommunal planlegging. Pilotprosjektet skal bidra til ein betre koordinert lokal kultursektor ved at det blir samhandla meir mellom ulike aktørar og utvikla gode møteplassar for deltaking og inkludering.» Meld. St 18 (2020-2021), kap. 5.

Kulturtanken har i tildelingsbrevet fra Kulturdepartementet blitt bedt om å begynne et arbeid med å utarbeide retningslinjer for tilskudd til pilotprosjekt som skal stimulere kommunene til å integrere barne- og ungdomskultur i kommunal planlegging.

Digital innovasjon

Regjeringen vil også at Kulturtanken skal arbeide med digitale satsinger på barne- og ungdomskulturfeltet.

I meldingen står det:

«Regjeringa har i budsjettet for 2021 sett av 4 mill. kroner til digitale satsingar på barne- og ungdomskulturfeltet. Det er behov for oppdaterte verkemiddel som kommuniserer på premissane til barn og unge, i form av ny teknologi til formidling, samspel, undervisning og til å forløyse potensialet unge har innan kunst og kultur. Utfordringa er at barn og unge er kritiske og erfarne digitale brukarar. Derfor er det mykje som må klaffe for at løysingar og teknologiar skal treffe og få fotfeste i målgruppa. Her er det spesielt viktig at ungdommar sjølve er med på å definere behova sine og moglegheitene. Regjeringa set derfor av inntil 2,5 mill. kroner av midlane til digitale satsingar for å setje i gang ein innovasjonsprosess i 2021. Det er Kulturtanken som skal forvalte pengane, og dei kan både brukast til å dekkje kostnader for arrangement og aktivitetar og fordelast som såkornmidlar til utviklingsarbeid i relevante miljø».  Meld. St 18 (2020-2021), kap. 7.

– Dette er i tråd med anbefalingene fra Telemarkforskings rapport Plan B som sier at det må tas noen nasjonale grep på dette feltet. Vi samarbeider allerede med UKM, Norsk kulturskoleråd og Ungdom og Fritid om digital samordning og utvikling av helhetlige tilbud til målgruppa, sier Øystein Strand.

Samarbeid på alle forvaltningsnivåer svært viktig

– Det er bra at regjeringen har ambisjoner for politikkutvikling for barne- og ungdomskultur. Jeg mener at det er både viktig og nødvendig at noen oppgaver utføres på nasjonalt nivå for å nå mål om effektiv forvaltning og videre utvikling av den store DKS-ordningen. I den nye stortingsmeldingen foreslås det større regionalt handlingsrom for å utnytte potensialet i den desentraliserte strukturen.

Tett samarbeidet med kommuner, fylkeskommuner og andre aktører vil være svært viktig.

– Nasjonal kulturpolitikk er summen av innsatsen på alle tre forvaltningsnivåer, og dette gjelder i særdeleshet når det kommer til tiltak for barn og unge. På dette feltet foregår det aller meste av aktiviteten på lokalt og regionalt nivå. I meldingen foreslås det å etablere ein permanent samarbeidsstruktur i dialog med KS, som inkluderer representanter frå både kultur og skole i kommunesektoren. Dette arbeidet er allerede godt i gang og Kulturtanken samarbeider tett og godt med KS, sier Strand, og legger til:

– Vi skal selvsagt samarbeide tett med de andre statlige etatene som Kulturrådet, NFI, KORO og Utdanningsdirektoratet og de andre aktørene i feltet som UKM, Norsk kulturskoleråd, Ungdom & Fritid, Nasjonalmuseet, Norsk forfattersentrum, Scenekunstbruket og mange flere.

Relaterte artikler

Oppleve, skape, dele

Historiens første stortingsmelding om barne- og ungdomskultur er lagt fram.

Rapport: Erfaringer fra digitale DKS-tilbud under koronapandemien

På oppdrag fra Kulturtanken har Telemarksforsking gjennomført en erfaringsinnhenting om digitale formidlingstilbud i Den kulturelle skolesekken (DKS) under Covid-19. Les rapporten her.

Alt om årskonferansen 2021!

Les om høydepunkter fra Kulturtankens årskonferanse og se opptak fra hver temabolk.