Ny rapport gir innblikk i elevers opplevelser av DKS
Nær 400 elever ble intervjuet om Den kulturelle skolesekken. Nå lanseres rapporten «Opplevelser av Den kulturelle skolesekken (DKS) – En kvalitativ analyse av erfaringer fra elever på ungdomstrinnet».
På oppdrag fra Kulturtanken har Sosiologisk Poliklinikk intervjuet 15 skoleklasser på ungdomstrinnet om tre DKS-produksjoner – teaterforestillingen «Galaxy Empire», forfatterbesøket «Dødens Spill» og konserten «Mojhtestasse – Minnegaven».
En hel dag med sånn kunstnerisk maling. Det hadde vært litt morsomt. Uten karakter.
Elev i rapporten
Resultatet er samlet i rapporten «Opplevelser av Den kulturelle skolesekken (DKS) - En kvalitativ analyse av erfaringer fra elever på ungdomstrinnet».
Rapporten omhandler hvordan DKS-produksjoner kan påvirke sosiale relasjoner, klassemiljø/fellesskap og personlige opplevelser av kunst og kultur. Det er lagt betydelig vekt på den empiriske analysen, som er samlet inn fra et bredt utvalg ungdomsskoleelever.
Les og last ned rapporten nederst i saken.
En del av Kulturtankens oppdrag
Bakgrunnen for rapporten og Kulturtankens samarbeid med Sosiologisk Poliklinikk er todelt.
I 2021 holdt Aksel Tjora et innlegg om fellesskap på Kulturtankens årskonferanse, hvor han ga noen pekere på hvordan kunsten kan virke fellesskapsbyggende. Kulturtanken ønsket å vite mer om den sosiale dimensjonen av kunst- og kulturopplevelser i regi av DKS. Tjora er professor i sosiologi ved NTNU Trondheim, leder og eier av arbeidsfellesskapet Sosiologisk Poliklinikk, og har over lang tid forsket på forholdet mellom sosial interaksjon, fellesskap og kultur.
I barne- og ungdomskulturmeldinga (Meld.St. 18) fikk Kulturtanken i oppdrag å styrke kunnskapsgrunnlaget om betydningen av DKS for elever. Samarbeidet med poliklinikken er en del av dette arbeidet.
– Når vi skal styrke kunnskapsgrunnlaget om noe så komplekst og mangfoldig som betydningen av DKS for elever, er det viktig med ulike tilnærminger som løfter elevperspektivet. I dette tilfellet bidrar sosiologer med sine metodiske tilnærminger og teoretiske perspektiver, poengterer seniorrådgiver Charlotte Blanche Myrvold, som har holdt i prosjektet fra Kulturtankens side.
Unik innsikt
Det at rapporten bygger på et så stort antall elevintervjuer, gjør den unik.
Det hittil største forsknings- og evalueringsprosjektet om DKS-ordningen gjennomførte gruppeintervjuer med totalt 67 elever, og forskerne observerte hundre DKS-produksjoner. Resultatet ble presentert i boken «Den kulturelle skolesekken» (2013).
Rapporten fra Sosiologisk Poliklinikk har nær seks ganger så mange elevinformanter. 15 klasser på fem ungdomsskoler i Trøndelag deltok i fokusgruppeintervjuene, totalt 350-400 ungdommer.
Man må ha nøkterne forventninger til hva noen ganske få DKS-opplevelser i løpet av året kan bidra med i elevenes hverdag. Men med en skoleutvikling som stadig mer har vektlagt de såkalte akademiske fagene, kan Den kulturelle skolesekken bidra både til nye og uventede opplevelser, økt nysgjerrighet og undring, samt velkomne pusterom.
Utdrag fra rapporten
Tett på elevene
Forskerne ønsket å få frem elevenes stemmer, og som de skriver i rapporten, medførte det et «empirisk fossefall». Man kommer tett på elevenes hverdag, og ikke minst deres egne opplevelser og språk, gjennom et mangfold av sitater.
Myrvold forteller at undersøkelsen forteller om mye mer enn ungdommenes tilfredshet, tidsbruk og interesser, noe som ofte måles i kvantitative brukerundersøkelser. Hun mener vi dermed får et bilde av hvem elevene er i møte med kunsten.
– En ekstra bonus er at en slik rapport rett og slett er morsommere å lese. Den er et møte med ukjente, interessante ungdommer, og det virkelighetsnære gjør at det er mye som er gjenkjennelig. Det at rapporten er generert av et stort empirisk materiale, betyr at subjektive erfaringer med DKS løftes opp i et rom hvor de kan drøftes og diskuteres. Det er nettopp dette som gjør rapporten interessant for praksisfeltet.
Fikk faktisk lyst til å lese boka, den var veldig spennende. Også har hun jo skrevet manuset til «Kaptein Sabeltann», så hun varmet hjertet mitt.
Elev i rapporten
– Nå ser vi frem til videre diskusjon med feltet. Men umiddelbart tror jeg at mange vil kjenne igjen noen av beskrivelsene, ikke minst det store spennet i hvordan ungdommene selv beskriver sine opplevelser, interesser og synspunkter, sier Myrvold.
Viktigheten av et felles språk
Rapporten synliggjør at selv om DKS siden opprettelsen har arbeidet målrettet med informasjonsflyten til skolene, så fikk elevinformantene lite informasjon før de fikk DKS-besøk. I tillegg var det lite tid til etterarbeid og refleksjon i etterkant, i det som er en hektisk skolehverdag.
Vi fikk vite at det var litt sånn samisk greie, så jeg håpa på noe joiking, da.
Elev i rapporten
– Jeg tror rapporten bidrar til at problemstillinger løftes, tydeliggjøres og dokumenteres i solid empiri, sier Ståle Stenslie, som leder Kulturtankens avdeling for kunnskapsutvikling, kunst og skole.
Tre anbefalinger
Rapporten kommer med tre konkrete anbefalinger til videreutvikling av Den kulturelle skolesekken:
- Koordinere bedre med skolene slik at kontaktlærere eller andre som er kjent med klassene kan gi forhåndsinformasjon og etterpå-diskusjon.
- Legge mer aktivitet inn i (i alle fall noen) DKS-produksjoner, gjerne med gruppebaserte opplegg og iblant kanskje med elementer av konkurranse.
- Undersøke muligheten for heldagsopplegg og opplegg som tas ut av skolen.
Behovet for bedre koordinering med skolen for å styrke informasjonen før besøket og etterarbeidet i klassene, er en kjent utfordring.
Ett tiltak som Kulturtanken allerede utforsker er hvordan digitale læringsplattformer kan benyttes i så måte. Et elevtilbakemeldingsverktøy for å løfte elevenes stemmer i møtet med kunst, og støtte deres læring og refleksjon i møte med DKS, er også under utvikling.
– Rapporten gir gode perspektiver for å se betydningen av DKS i sammenheng med de ordinære skolefagene, og tydeliggjør elevenes savn etter mer aktive og praktiske læringssituasjoner. Nå som DKS har eksistert i over tjue år, er det viktig at vi ser hvordan betydningen og rollen til ordningen kan endres og påvirkes av hvordan skolen ellers er organisert. Det er et utgangspunkt for viktige diskusjoner og forståelser for elevperspektivet, sier Stenslie.
Rapporten gir gode perspektiver for å se betydningen av DKS i sammenheng med de ordinære skolefagene, og tydeliggjør elevenes savn etter mer aktive og praktiske læringssituasjoner.
Ståle Stenslie
Den tredje anbefalingen handler om å undersøke ulike former for heldagsopplegg. Rapporten antyder langt på vei at lengre DKS-opplegg og -ekskursjoner gir større utbytte for elevene.
– Det er veldig spennende, og jeg tror feltet gjerne vil vite mer om hvordan korte versus lange besøk oppleves av elevene. Når Kulturtanken skal planlegge nye undersøkelser om DKS-ordningens betydning for elever, kan nettopp lengre opplegg være interessant å undersøke, poengterer Stenslie.
