Kvalitetsarbeid i Den kulturelle skolesekken 2018–2019

Kvalitetsarbeid i Den kulturelle skolesekken 2018–2019

Rapport fra kartlegging av fylkes- og direktekommunenes systematiske arbeid med kvalitet i 2018–2019.

Kartleggingsrapporten gir en oversikt over systemene til Kulturtankens tilskuddsmottakere (18 fylker og 12 kommuner) for arbeid med kunstnerisk og formidlingsmessig kvalitet knyttet til Den kulturelle skolesekken (DKS) i skoleåret 2018–2019.

Opptak fra presentasjonen

Se opptak fra presentasjonen av rapporten i Kulturtankens lokaler 20. november 2019:

Om rapporten

Denne rapporten er én av to rapporter som til sammen utgjør de skriftlige hovedleveransene fra Kulturtankens kvalitetsprosjekt (Prosjekt for kvalitet og formidling, 2018–2020). Den første rapporten er deskriptiv, og det foretas ingen vurderinger av tilskuddsmottakernes arbeid. Den neste rapporten vil analysere og drøfte funn, samt foreslå tiltak for videre utvikling av kvalitetsarbeidet.

Rapporten er strukturert i to deler. Del 1 omfatter kapittel 2–6, som presenterer en nasjonal oversikt over fem hovedprosesser i kvalitetsarbeidet: igangsetting, programmering, produksjon, mottakelseskvalitet og tilbakemeldinger og evalueringer. Del 2 inneholder individuelle beskrivelser av kvalitetsarbeidets fem hovedprosesser i hver enkelt fylkeskommune og direktekommune, i henholdsvis kapittel 7 og 8.

Rapporten er skrevet i forkant av regionreformen i Norge, en nasjonal strukturendring som påvirker hele forvaltningen, inkludert arbeidet med DKS. Det forventes at tilskuddsmottakernes arbeid med DKS vil gjennomgå store endringer som en konsekvens av reformen, og at det vil bli behov for en oppdatert kartlegging etter at reformen er gjennomført.

Sammendrag om hovedprosessene

Initiering
Enhver produksjon som inngår i DKS-tilbudet, blir igangsatt av ulike aktører og på ulike måter. Prosessen for denne igangsettingen betegnes som initiering. Samtlige tilskuddsmottakere tar imot innsendte programforslag, 25/30 bestiller produksjoner, 24/30 saminitierer, 17/30 egeninitierer og 6/30 legger til rette for skoleinitierte produksjoner. Blant egeninitierte produksjoner er det en klar overvekt av musikk (17/30), mens tallene for de resterende uttrykkene ligger mellom 7/30 og 9/30.

Det er et tydelig skille mellom fylkeskommunene som sam- eller egeninitierer produksjoner i ingen (2/18), noen (7/18), ganske stor (6/18) eller stor (3/18) grad. 3/12 direktekommuner egeninitierer produksjoner.

De fleste tilskuddsmottakerne opererer enten med fastlagte skjemaer eller informerer tydelig om hvilken informasjon de trenger for å vurdere et programforslag på sine nettsider, 7/30 informerer om hvordan programforslagene blir vurdert (og kun 3/30 i detalj) og 2/30 om hva de blir vurdert ut fra (for eksempel om det foreligger vurderingskriterier).

Programmering
Programmering betegner prosessen for fastlegging av et årsprogram. Tilskuddsmottakernes programmeringsprosesser er i all hovedsak ulike. Hver enkelt DKS-enhet har sin måte å arbeide på som tar utgangspunkt i egen fagkompetanse, tradisjoner og rutiner som er spesifikke for enheten.

Det er et hovedskille mellom tilskuddsmottakere som programmerer med og uten råd. Kartleggingen definerer et råd som involvering av eksterne fagpersoner i arbeidet med å vurdere hva som skal inngå i et aktuelt årsprogram. Tilskuddsmottakerne som programmerer uten råd, legger vekt på at intern fagkompetanse skal styrke og sikre kvaliteten på tilbudet. I tillegg legges det vekt på festivaler/visningsarenaer/formidlere som anses å tilby produksjoner av høy kvalitet. Hos tilskuddsmottakerne som programmerer med råd, skal rådene bidra til å styrke og sikre kvaliteten på tilbudet. Rådene har ulik sammensetning og funksjon, og kan være rådgivende, besluttende eller godkjennende.

Produksjon
Enhver produksjon som inngår i et årsprogram i DKS, blir utviklet, bearbeidet og tilrettelagt i større eller mindre grad. Denne prosessen blir omtalt som produksjon og kan foregå selvstendig eller helt/delvis i overlapp med idéutviklingen i initieringsprosessen. Både blant fylkeskommunene og direktekommunene praktiseres produksjonsprosessen på svært ulike måter. De ulike praksisene er knyttet til forskjellige måter man forstår produksjonsprosessens betydning for en produksjons kunstneriske- og formidlingsmessige kvalitet på. Mens enkelte tilskuddsmottakere fremhever at deres eget ansvar for produksjon er det viktigste virkemidlet for å styrke kvaliteten på tilbudet, legger andre mindre eller ingen vekt på dette.

Mottakelseskvalitet
Arbeidet tilskuddsmottakerne gjør for å sørge for at elever og lærere er best mulig forberedt til et kunstmøte, betegnes som arbeid for å heve mottakelseskvaliteten. Arbeid for å heve mottakelseskvaliteten er utbredt, men det forekommer forskjeller mellom tilskuddsmottakerne i arbeidets omfang og art. Det råder likevel stor enighet blant tilskuddsmottakerne om at dette arbeidet er viktig og ønskelig, spesielt rettet mot elever.

Tilbakemeldinger og evalueringer
Tilskuddsmottakernes innhenting av synspunkter på hvordan et kunstmøte eller et enkelt arrangement har gått, betegnes som innhenting av tilbakemeldinger. Gjennomgang og drøfting over hvordan en turné, dvs. en rekke kunstmøter/arrangementer enten på eller utenfor skolen, har gått, betegnes som evaluering. Kartleggingen synliggjør at selv om 28/30 tilskuddsmottakere har systemer for innhenting av tilbakemeldinger, oppgis de færreste av disse systemene å være velfungerende.

6/30 tilskuddsmottakere oppgir at de evaluerer årsprogrammet sitt jevnlig. De aller fleste tilskuddsmottakerne gir klart uttrykk for at de ønsker å forbedre arbeidet med tilbakemeldinger og evalueringer, men at de savner gode verktøy og metoder for innhenting av tilbakemeldinger, spesielt fra elever.